Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
På tur i natur
Kanskje er det bare et riktig hjelpemiddel som står mellom deg og den store naturopplevelsen.
Tekst og foto: Ivar Kvistum
FARTSFØLELSE: Marte Imingen (19) er lei av å stå og spinne i motbakkene med en sykkelfront. En mer kompromissløs håndsykkel gir mer fart og rekkevidde, som denne: en Praschberger CompS, importert av HandiNor og forhandlet av CareTec i Nord-Norge.
Grusveien slynger seg gjennom landskapet og lokker deg til fjells. Ved veis ende venter målet og belønningen: Panoramautsikt over det majestetiske kystalpine landskapet i Sjunkhatten nasjonalpark, lunsj i det fri og kaffe tilberedt på svartkjelen over bålet. Aldri smaker enkel mat og svart kaffe så godt.
Ved Valnesfjord Helsesportsenter har de samlet 30 års dokumentasjon på at natur og friluftsliv virker! Barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser får økt livskvalitet og større evne til å mestre sin egen hverdag av å komme seg ut på tur. Naturmedisin, i ordets egentligste forstand.
Alt som skal til, er tilrettelegging, kompetent veiledning og – ikke minst – riktig utstyr.
Kunnskap og bevissthet
I september arrangerte Valnesfjord Helsesportsenter og NAV Hjelpemiddelsentral Nordland et seminar som ga ansatte i hjelpemiddelsentraler i hele landet muligheten til å gjøre seg kjent med mye av utstyret som finnes på markedet. Handikapnytt var også med.
Hensikten med samlingen var å øke bevisstheten og kunnskapen om aktivitetshjelpemidler blant dem som driver med hjelpemiddelformidling til daglig. Både leverandører og fagfolk som var til stede på samlingen, ga uttrykk for at aktivitetshjelpemidler ofte får mindre oppmerksomhet i formidlingssystemet enn det øvrige sortimentet.
Aktiv og selvhjulpen
Marte Imingen (19) fra Steigen i Nordland er et eksempel på hvor stor betydning aktivitetshjelpemidler kan ha:
– Aktivitetene har vært avgjørende for at jeg i dag lever så aktivt og selvhjulpen som jeg gjør. Jeg har lært meg å finne måter å løse utfordringer på slik at jeg får til det jeg vil, sier Marte til Handikapnytt.
Hun er født med ryggmargsbrokk, bruker manuell rullestol og har vært en regelmessig gjest på Valnesfjord Helsesportsenter siden åtte–ti-årsalderen. Her har hun hatt mulighet til å teste en rekke ulike sport- og friluftsaktiviteter og hjelpemidlene som skal til for at det blir moro og meningsfullt.
OVER MYRA: Kristin Wergeland får transport av kollegene Monica Isaksen og Erlend Sæther. På turen bruker de en Joëlette. Enhjulingen gir utrolig framkommelighet i ulendt terreng, men får problemer i myr og annet bløtt underlag.
Dit jeg selv vil
Det første hun ble hekta på, var skipigging. Gøy, men aktiviteten har sine begrensninger, mener Marte. Ikke minst er det nødvendig med godt oppkjørte løyper og et terreng uten de bratteste bakkene.
I bi-ski, altså en slalåmkjelke med ledsager, fikk hun erfare skikkelig fartsfølelse for første gang. Veien over til sit-ski ble et naturlig sprang. Det krevde mye trening før hun mestret den selv. Begrensningen er å finne et alpinanlegg hvor det ikke er for bratt og hvor heisene er utstyrt med T-kroker.
Det aller største kicket har Marte fått på hesteryggen. Ridning gir en frihetsfølelse og mobilitet i terrenget som andre aktiviteter ikke er i nærheten av å matche. Nøkkelen er å finne riktig type sal slik at hun får tilstrekkelig støtte.
– På hesten kan jeg galoppere med alle andre. Jeg kan styre hesten dit hvor jeg vil gå. Det blir ikke det samme som å dra på tur med trax’en, ler Marte Imingen.
Ny håndsykkel
Nå er hun på utkikk etter en ny håndsykkel og benytter anledningen mens en rekke leverandører demonstrerer utstyr på Valnesfjord. Fram til nå har hun brukt en sykkelfront som monteres foran på rullestolen. Det praktiske med en slik løsning er at man faktisk har med seg rullestolen når man er på tur. Den største ulempen er at det blir for lite tyngde på drivhjulet, slik at man lett blir stående og spinne på løst underlag eller i motbakker.
Marte prøver flere ulike modeller, som har hver sine styrker og ulemper. Noen sykler har lavt tyngdepunkt og er beregnet for høy fart langs landeveien. Problemet er at konstruksjonen gir stor svingradius slik at sykkelen er vanskelig å manøvrere der det er mindre plass.
På andre sykler sitter du høyere. På- og avstigning går enklere og svingradiusen er bedre. Men det er vanskeligere å få disse syklene opp i høy hastighet og de er mindre stabile i svinger. Du får heller ikke den samme vekten over drivhjulet.
Det finnes også håndsykler som driver på bakhjulene, og mange modeller har løsninger med elektriske hjelpemotor som gir ekstra kraft i bratte motbakker.
UTSTYRSPARK: I hytteveggen ved Valnesfjord er de ulike aktivitetshjelpemidlene parkert. Nærmest: En Hase håndsykkel. Den hvite tandemen er fra Medema.
Prøve flere modeller
Noen trenger håndsykler. Andre bruker beina til å tråkke, men trenger trehjulinger for å holde balansen. Elektriske hjelpemotorer gir en imponerende framkommelighet i motbakker.
Tandemsykler finnes også i ulike utgaver med hjelpemotor. Ved noen sitter bruker og ledsager ved siden av hverandre, noe som er en fordel hvis man vil ha tett kontakt med hverandre på turen. Andre løsninger har brukeren foran og ledsageren bak. Syklene kan i stor grad tilpasses den enkelte brukers behov og muligheter
– Det viktigste er å kunne ta seg tid til å prøve utstyret ordentlig før man velger hvilken sykkel man vil gå for. Du bør minst ha prøvd to–tre ulike sykler, og helst i realistiske omgivelser, ikke bare en parkeringsplass, sier Jonny Jakobsen, idrettspedagog ved Valnesfjord Helsesportsenter.
VENNER FOR LIVET: En aktiv fritid har gitt meg venner for livet, sier Marte Imingen.
Aktive foreldre – aktive barn
Ikke alle funksjonshemmede har en aktiv fritid.
Idrettspedagog Jonny Jakobsen skulle også ønske at flere fikk øynene opp for opplevelser utendørs. Han har erfart at foreldre har mye å si.
– Vi ser det ofte: Aktive foreldre får aktive barn. Det gjelder, enten de har funksjonsnedsettelser eller ikke.
Han mener det gjelder å skifte fokus fra begrensninger til muligheter.
– Hiv det med på det som er av tilbud hvor det er mulig å få prøvd ut mange ulike aktiviteter sammen med andre, er hans råd.
Marte Imingen mener hennes jevnaldrende går glipp av utrolig mye når de ikke kommer seg ut. Hun oppfordrer folk til å bruke tilbud som gis ved Valnesfjord og Beitostølen for å finne en aktivitet som passer for seg.
– Jeg vet om folk som bruker elektrisk rullestol, men som i mange sammenhenger kunne ha brukt en manuell. Dørstokkmila kan være lang. Jeg vil oppfordre folk til å søke utfordringer og komme seg ut av stua, sier hun.
Den viktigste belønningen for å dyrke en aktiv fritid, er ikke nødvendigvis naturopplevelsene i seg selv.
– På denne måten har jeg truffet mange nye mennesker og fått mange nye venner. Noen av dem er venner for livet.
– Nyttig å prøve selv
– Det er veldig nyttig å prøve disse hjelpemidlene selv, i terrenget. Det gir et helt annet inntrykk enn bare å ta en runde på en parkeringsplass.
Det sier Monica Isaksen og Erlend Sæther fra Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal og Kristin Wergeland fra Hjelpemiddelsentralen i Hordaland. De tre deltok alle på samlingen som ga Nav-ansatte mulighet til selv å teste aktivitetshjelpemidler for barmark i sitt rette element.
Og det manglet ikke på utfordringer. De tre avsluttet turen inn til Sjunkhatten nasjonalpark med en Joëlette, en bærestol med ett hjul under brukeren som gjør det mulig å ta seg fram i svært ulendt terreng.
Underveis på turen hadde de også testet ulike sykkeltyper, og de hadde fått prøve seg med Bardums Quadri X, den samme offroaud-vogna som ble landskjent under Ingen Grenser-ekspedisjonen på tv.
– Nå har vi samlet erfaringer som gjør at vi blir bedre i stand til å vurdere hvilke aktivitetshjelpemidler som passer for den enkelte brukeren, sier de tre.
