Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
En hjelpende arm på jobben
Denne robotarmen gjør det mulig for Lena Kredel å gjøre en selvstendig jobb på biblioteket hvor hun er ansatt.
Tekst og foto: Ivar Kvistum
BOKORM: Lena Kredel ber robotarmen finne en bok i hylla, og roboten gjør som hun sier. Ennå er ikke teknologien stabil, så det hender ofte at armen gjør feil. Da må Kredel kommandere den til å stanse og begynne på nytt.
Med langsomme bevegelser leter robotarmen seg fram til riktig bok fra hylla. «Hånden» med to stive stålfingre griper om permen, løfter den opp og legger den forsiktig ned på lesestativet som med en mekanisme som åpner den og blar i sidene til Lena Kredel finner den informasjonen hun trenger for å katalogisere boka.
«Øyet» i enden av robotarmen leser boksidene og overfører bildet til en dataskjerm som er innenfor synsfeltet hennes. Dermed får hun tilgang til det innholdet hun trenger for å gjøre sine vurderinger.
Dette er mye mer enn en fjernstyrt, motorstyrt arm. Roboten som er montert på Lenas rullestol, kan selv finne veien og kjenne igjen bøkene den skal hente fram, på egen hånd.
Roboter har lenge gjort tjeneste i industriproduksjon. I hvilken grad kan de også komme til nytte som tekniske tjenesteytere for funksjonshemmede? Robotteknologi var et hovedtema på den store, europeiske hjelpemiddelmessa Rehacare i Düsseldorf, Tyskland, i oktober.
Roboter gir deltakelse
I den store temautstillingen viste Lena Kredel fram roboten sin, i selskap med en rekke andre løsninger som skal kunne gjøre sitt inntog i hjelpemiddelsortimentet i nær eller fjern framtid.
Ennå er ikke Lenas robot flink nok til å utføre den presisjonskrevende jobben feilfritt hver gang. Men den er på god vei til å «lære». Teknologien utvikles av et forskerteam ved instituttet for automatiseringsteknikk ved universitetet i Bremen i Tyskland.
Prosjektet handler helt konkret om å utvikle et hyperavansert hjelpemiddel som Lena Kredel skal kunne bruke i jobben sin på biblioteket. Men målet er større, nemlig å utforske hvordan robotteknologi kan bidra til at flere funksjonshemmede kan delta i arbeidslivet.
– Dette er veldig spennende. Jeg er veldig stolt av å være en del av dette pionerprosjektet, sier Lena.
STOLT PIONER: – Jeg er veldig stolt av å være en del av dette prosjektet, sier Lena Kredel, som flyttet fra et etablert liv i Berlin til Bremen for å delta i forskningen.
Gir ordrer med haken
Lena Kredel flyttet fra Berlin til Bremen for å kunne delta i prosjektet, noe som innebar at hun måtte starte helt på nytt med å bygge opp et nytt team med assistenter.
– Men det var det verdt, sier hun til Handikapnytt.
På grunn av MS kan hun ikke bruke armer og hender, men gir sine instruksjoner til roboten og datamaskinen ved hjelp av haken, pannen og stemmen.
Når prosjektperioden er over neste vår, er det meningen at litteraturutdannede Lena Kredel har et arbeidsverktøy som gjør det mulig for henne å fungere selvstendig i stillingen ved Bremens universitetsbibliotek, der hun har jobben med å katalogisere gamle bøker digitalt. Arbeidet handler om å finne og vurdere den vesentligste informasjonen om hver enkelt bok som skal katalogiseres. Denne kompetansen har Lena, men hun trenger hjelp til den fysiske delen av jobben.
Uoppdragen og humørsyk
Fortsatt er det langt fram. Kredel beskriver spøkefullt hvordan «assistenten» hennes lider av dårlig oppdragelse og humørsvingninger.
– Den største utfordringen er å få roboten til å kjenne igjen omgivelsene sine og se hva som er en bok også når lysforholdene endrer seg, forklarer Torsten Heyer.
Han er en av seks forskere som arbeider sammen med Lena med å utvikle robotassistenten hennes. Prosjektet startet for fire år siden.
Selv om flere forskningsmiljøer, ikke minst i Tyskland, satser på å utvikle robotteknologi til hjelpemiddelbruk, er det vanskelig å spå når teknologien i Lena Kredels bibliotekarm går fra å være forskning til å bli produkter som er klare til å bli prisforhandlet av NAV Hjelpemiddelsentral.
– Hvis vi lykkes med piloten, kan vi kanskje gå videre og gjøre noe tilsvarende for andre brukere. Men det er mye som må på plass før dette kan settes i produksjon. For det første må påliteligheten bli mye bedre. Selv om Lenas robot nå klarer å gjennomføre arbeidsprosessen feilfritt og uten behov for teknisk bistand 90 prosent av gangene, må vi opp, må vi langt over 99 prosent før det er bra nok, forklarer Torsten Heyer.
Han legger til at det også er juridiske og etiske spørsmål som må avklares. Hvem har ansvaret om roboten skader noen? Og kanskje viktigst: Hvilke oppgaver ser man for seg at hjelpemiddelroboter skal utføre?
Erstatter ikke mennesker
Lena Kredel synes selv det er svært spennende å være med på utviklingen av ny teknologi. Hun ser for seg at teknologien i fremtiden kan brukes til flere oppgaver i hjemmet. At maskiner gjør en større del av jobben, oppfatter hun ikke uten videre som et skritt i retning av en kaldere hverdag.
– Det oppleves lettere å skulle gi kommandoer til en maskin enn å skulle kommandere mennesker, så på enkelte ormåder vil jeg foretrekke roboter. Men de vil aldri kunne erstatte levende assistenter. Jeg vil for eksempel aldr ha en robot til å pusse tennene mine; det kjennes ikke rett. Men denne roboten gir meg mulighet til å jobbe selvstendig noen timer hver dag, og det er veldig bra.
Erstatter ikke mennesker
– Robotteknologi kan gi et viktig bidrag til økt livskvalitet og selvstendighet for mennesker som trenger assistanse til ulike oppgaver, uttaler dr. Birgit Graf ved Fraunhofer-instituttet for produksjonsteknologi og automatisering i Stuttgart, Tyskland.
Allerede finnes det enkle husholdningsroboter som kan støvsuge eller klippe plenen. Selv presenterte Birgit Graf «butleren» Care-O-Bot på Rehacare-messen. Den kan utføre en rekke ulike oppgaver, fra å servere drikkevarer til å gi assistanse dersom en bruker har falt og trenger å komme i kontakt med en nødtjeneste.
Robotsystemer kan bidra til å kompensere både fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser. Systemene kan brukes til transport, kommunikasjon, husarbeid, måltider og påkledning. Fortsatt står vi helt ved begynnelsen av utviklingen. Og selv om forskningen allerede kan framvise svært kompliserte løsninger, vil roboter i praksis utføre svært begrensede og enkle oppgaver i lang tid framover, ifølge Birgit Graf.
– Det er svært viktig å understreke at roboter ikke skal erstatte menneskelig kontakt eller assistenter, men være et verktøy, understreker Birgit Graf.
Dette er en årsak til at produsentene med vilje styrer unna det klassiske, menneskeliknende «robot-designet».
