Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Lektor Lerhol
Torstein Lerhol opplevde en stor politisk seier da han åpnet Senterpartiets øyne for brukerstyrt personlig assistanse. Et verktøy som gjør det mulig for ham å arbeide som historielektor.
FORMIDLE KUNNSKAP: Torstein Lerhol er veldig glad i lærergjerningen. – Jeg synes det er veldig interessant å kunne formidle kunnskap til andre, sier han.
Tekst: Bjørnhild Fjeld | Foto: Tore Fjeld
De brakkelignende skolelokalene på Ringve i Trondheim er ikke akkurat universelt utformet, men lektor Torstein Lerhol er så vant med terskler og trange dører at han vet hvordan han skal manøvrere rullestolen forbi.
Han kommer til klasserommet i god tid, slik at han og assistent Sondre får sjekket at alt det tekniske virker, at det er lyd i høyttaleren, kontakt med internett og alt som må til for å kunne undervise.
Sondres jobb er å bistå med det praktiske. som assistent er han Torsteins armer og bein. Han er alltid på en armlengdes avstand, samtidig som han ikke skal merkes.
26-åringen Torstein Lerhol har en medfødt muskelsvinnsykdom som gjør at han må tilbringe det meste av tiden liggende i rullestolen. Han har imidlertid ikke tenkt å la det faktum at han er sterkt funksjonshemmet, hindre ham fra å nå sine mål.
På forhånd har Torstein forberedt powerpoint-presentasjonen om konflikter etter 2. verdenskrig, et tema han gleder seg til å snakke om med elevene som alle har minoritetsbakgrunn. Noen har bodd i krigsområder selv.
– Jeg er veldig spent på hvordan dette temaet blir mottatt, sier han.
Når klassen kommer og setter seg er det en som mangler. «Kan du hente henne?» sier lektor Lerhol henvendt til en av de andre elevene. Når alle er på plass kan undervisningen starte.
Torstein starter med å vise en film fra Youtube, fra Afghanistan. «Hvor er dette, er det Irak?» «Nei, det er Afghanistan, de snakker dari,» kommer det kvikt fra en ung dame på første benk. Dari er en dialekt av persisk.
Formidle kunnskap
Siden januar har valdrisen jobbet som lærer i samfunnsfag ved Enhet for voksenopplæring på Ringve i Trondheim. Torstein trives som plommen i egget. Hver tirsdag underviser han en klasse med voksne, minoritetsspråklige elever.
I denne klassen har elevene livserfaring nok til å behandle en 17 kilo tung, liggende lektor med like mye respekt som en hvilken som helst annen lærer. Kanskje mer, siden de vet at dette ikke er en selvfølge. Mange steder i verden ville det vært bortimot utenkelig at en person med Torstein Lerhols funksjonsnedsettelse kan ha en slik posisjon.
Takket være en mikrofon, smartboard og BPA opplever han overhodet ingen problemer med å undervise samfunnsfagklassen.
– Jeg synes det er veldig interessant å kunne formidle kunnskap til andre, og skape engasjement. Jeg storkoser meg, sier han.
– Hva gjør du hvis elevene begynner å bråke?
– Jeg er veldig streng, så det gjør de ikke. Jeg kan sette meg i respekt, sier den unge lektoren, som ennå ikke har opplevd å måtte sende en elev på gangen.
Yte tilbake
Torstein har i dag 10 brukerstyrte personlige assistenter ansatt, og er fullstendig klar over at han koster samfunnet mye penger. Derfor er det viktig for ham å kunne gi noe tilbake, ved å være i jobb. Og det er heller ikke store tilpasninger som skal til for at han skal kunne jobbe som lærer, på lik linje med andre med samme utdannelse.
Torstein husker tilbake på praksisperiodene under lærerutdanningen med glede.
– Det var det beste jeg hadde opplevd, forteller han.
Interessen for historie har vært der helt siden barndommen, og drømmen om læreryrket ble skapt av hans barneskolelærer Vidar Eltun som i dag er ordfører i Torsteins hjemkommune, Vang i Valdres.
– Er han i Senterpartiet også?
– Nei, dessverre, han er i Arbeiderpartiet! Men han er en grei kar likevel.
Bondesønn og senterpartist
For det er Senterpartiet som er Torstein Lerhols parti. Det er ingen tilfeldighet. Torstein er oppvokst på gård i vakre Vang i Valdres, som en av fire søsken. Både foreldrene og resten av slekta har vært engasjert i Senterpartiet. Det var mye politiske diskusjoner rundt middagsbordet i oppveksten, husker han, men det var som regel full enighet om hvilket parti som hadde de rette svarene.
– Det er jo litt klisjé, innrømmer han.
Det var EU-saken som fikk han til å engasjere seg i politikken. Som sterk motstander av norsk EU-medlemskap meldte han seg inn i Senterungdommen, og han er nå sentralstyremedlem i ungdomsorganisasjonen. Han har også vært leder for Senterungdommen i Oppland. Men det skal ikke stoppe der. Drømmen er å representere partiet i nasjonalforsamlingen.
– Jeg er tredje vara på Stortinget nå, men «dessverre» har hun jeg er vara for, holdt seg uforskammet frisk, så jeg har ikke fått lov å møte ennå. Jeg vil nå langt, både i lokalpolitikken og nasjonalt. Vi får se hvordan det går, men fast stortingsplass er målet på sikt, sier Torstein.
Han liker ikke å snakke om hindringer og utfordringer, men heller muligheter. Han vil ikke være en politiker for funksjonshemmede, selv om han mener det absolutt trengs flere funksjonshemmede i politikken. Og selv om han veier bare 17 kilo vil han ikke bli en politisk lettvekter.
Skranken på Nav
Torstein vakte stor oppsikt for et år siden, da han sto frem i VG og andre medier og uttalte at han ble forbanna av ungdom på trygd. Han ville gjerne jobbe bak skranken på Nav, sa han da.
– Det var sagt litt i affekt, men ja, jeg kunne tenke meg det. Jeg synes uføretrygd skal være siste utvei, det skal ikke være lett å få det bare fordi du ikke gidder å jobbe. Selv om du ikke finner drømmejobben, trenger du ikke å gå arbeidsledig så lenge det finnes andre jobber. Alle kan bidra med noe, og det er viktig at alle bidrar. Det er kanskje ikke like lett for alle, kanskje du må sende mange søknader får du lykkes, men det er ingen grunn til å gi opp. Det er bare å prøve mer og hardere, mener Torstein.
Han etterlyser mer fantasi både fra arbeidsgivere og arbeidstakeres side.
– Hvis du brekker beinet, er det ikke noe automatikk i at du må bli sykmeldt. Det er mye billigere for arbeidsgiveren å leie en rullestol enn å betale sykepenger. På de fleste arbeidsplasser er det mye du kan gjøre selv om du sitter i rullestol.
Personlig og politisk seier
I tillegg til å være lærer og politiker er Torstein Lerhol en ettertraktet foredragsholder. Han reiser landet rundt og holder foredrag for skoleklasser, næringslivet, Nav og andre som gjerne vil høre hva han har å si. Han snakker mye om motivasjon. For noen er det kanskje motiverende bare å se ham, se at et liv liggende i en rullestol ikke er dårlig eller mindreverdig.
– Jeg blir nok ikke 90, men jeg tenker at hvis jeg blir 50, er det bra. Det med levealder er heller ikke noe jeg tenker så mye på, jeg er opptatt av å leve mest og best mulig, hver dag.
Torsteins diagnose er den medfødte muskelsvinnsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Siden han var 22 år gammel har han måttet ligge. Han er helt avhengig av hjelp. Uten sine brukerstyrte personlige assistenter ville livet hans vært vanskelig. Derfor var det en stor personlig og politisk seier for Torstein da Senterpartiet på landsmøtet i april gikk inn for å lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse, BPA.
– Jeg har hatt BPA siden 2009, og det fungerer helt ypperlig. Tidligere hadde jeg hjemmetjeneste, men etter hvert som jeg fikk en mer og mer aktiv tilværelse, oppfordret kommunen meg til å heller søke om BPA. Det fungerte bra med hjemmetjeneste også, men BPA er bedre siden jeg da bestemmer selv.
– Hvorfor har Senterpartiet vært imot BPA?
– Partiet er veldig opptatt av det kommunale selvstyret. Det er en veldig bra ting, men ikke når det gjelder BPA.
Politiske fester
I det siste har Senterpartiet fått mye oppmerksomhet på grunn av nestleder Ola Borten Moes mye omtalte «tørketrommel-badstue». Slike installasjoner så ikke Torstein noe til på landsmøtet i Loen, enda det er flust av partyløver i partiet. Det lever Lerhol godt med.
– Vi kan feste, det kan vi. Det er en grunn til at det kommer så mange journalister på våre landsmøter; vi er kjent for å ha de beste festene. Nest siste dag på landsmøtet var jeg ikke i seng før klokka seks om morgenen. Møtet begynte ni. Det ble to timers søvn den natta. Det var hardt, men verdt det!
Torstein Lerhol mener de beste politiske debattene ofte er de som foregår ut i de små timer.
– Hva snakker dere om da?
– Alt! Det kan være verdispørsmål eller bestemte politiske saker, forteller han.
(Saken fortsetter under bildet.)
FLYTTER SNART: Snart skal Torstein Lerhol flytte fra studenthybelen i Trondheim og hjem til hjembygda Vang. Da kommer han både nærmere familien og de politiske miljøene i Oslo.
Hjem til Valdres
Til sommeren flytter Torstein ut fra studentboligen i Trondheim tilbake til hjembygda Vang i Valdres. Der skal han bo i samme hus som broren sin. Han gleder seg til å komme nærmere familien, og ikke minst nærmere Oslo. For selv for distriktenes parti Senterpartiet er det i hovedstaden det meste skjer.
– Planen er å starte eget firma som foredragsholder, og jobbe som lærer ved siden av. Det er å holde foredrag som gir meg de største inntektene. Og så vil jeg fortsette å jobbe med politikk.
TORSTEIN LERHOL
Personlig: 26 år, bor i Trondheim, oppvokst på gård i Vang i Valdres som nest eldst av fire søsken. Singel.
Profesjonelt: Lektor med mastergrad i historie og samfunnsfag, underviser i samfunnsfag ved Enhet for voksenopplæring i Trondheim, er foredragsholder og politisk aktiv i Senterpartiet.
Aktuell fordi: Sentralstyremedlem i Senterungdommen og pådriver for Brukerstyrt Personlig Assistanse.
