Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Nav får kritikk for bortgjemt jobb-tiltak
Nav må gjøre mer for at tilretteleggingsgarantien skal virke godt nok som verktøy for å få folk i jobb, mener Riksrevisjonen.
Tilretteleggingsgarantien er en ordning der arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne kan ta med seg et skriv på jobbintervjuet, eller på første arbeidsdag etter en ansettelse. Skrivet fungerer som en garanti overfor en arbeidsgiver at Nav stiller en kontaktperson til disposisjon.
Nav vil deretter bistå og støtte slik at arbeidsplassen og arbeidshverdagen blir tilpasset arbeidstakeren. Også arbeidsgivere kan få en slik garanti før de starter opp en ansettelsesprosess.
Men riksrevisor Jørgen Kosmo er ikke imponert over hvordan Nav forvalter ordningen, som ble landsdekkende i 2008.
– Arbeids- og velferdsetaten bør følge opp tilretteleggingsgarantien bedre, uttaler Kosmo.
I 2011 ble det inngått 716 garantier. Året etter bidro regjeringens Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne til at det ble inngått 3563 garantier.
Men riksrevisoren er ikke fornøyd. Han peker på store forskjeller mellom fylkene, både når det gjelder antallet garantier og hvem som får tilgang på ordningen. Også i oppfølgingen av garantien er det store ulikheter mellom Nav-kontorene. Fem år etter innføringen er det fortsatt usikkerhet om innhold og arbeidsmetodikk.
– Det kan tyde på at innholdet i ordningen ikke er blitt klarlagt og formidlet godt nok internt i etaten, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Arbeidsgivere våger
Fylkeskoordinator hos NAV i Hedmark, Frode Malman, er en av forkjemperne for ordningen:
– Nå har vi 250 på tilretteleggingsgaranti (TG) i Hedmark. Vi strekker oss mot ytterligere 250 nye bare i løpet av 2013, sier Malman
Han mener ordningen har fått mange arbeidsgivere til å våge å ansette folk de kanskje ellers ikke ville ha tatt inn i arbeidsstokken.
– Det er utrolig moro å oppleve hvor mange arbeidsgivere som er nysgjerrige på å ta inn arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Og når arbeidsgiverne går til det skrittet er de i etterkant glade og stolte over at de har gjort det og at ting fungerer, sier Malman.
Tungsolgt
– Hvordan skal dere gjøre denne ordningen mer kjent?
– Vi må innrømme at TG har vært litt tungsolgt, og har forsøkt å nevne den i kronikker og i andre sammenhenger der vi i Nav informerer. I Hedmark kommer vi til å ha fokus på TG i dialog med arbeidsgiverne og være enda mer tydelige på hva ordningen går ut på, lover Malman.
Hos kollega Jørn Bekkelund i Oppland er tallet på folk på TG 160, en del lavere enn i Hedmark. Men også der er en offensiv fylkeskoordinator klar for å gjøre ordningen mer kjent.
– En verdifull ordning. Vi opplever at tilretteleggingsgarantien blir veldig god mottatt, selv om ordningen er under utvikling.
– Hvordan skal TG nå ut i Oppland?
– Det handler først og fremst om å bevisstgjøre hva ordningen er overfor våre interne medarbeidere, slik at de har kunnskaper og ferdigheter rundt TG og ser kvaliteten i ordningen. Deretter skal vi være tydelige overfor brukerne og overfor arbeidsgiverne hva TG kan bety for dem. Og hvis TG kan bety noe vesentlig i arbeidshverdagen, så er det viktig å tilby den og sette den i verk, sier Bekkelund.
Brukes for lite
Nestleder Toril Heggen Munk i Norges Handikapforbund er glad for at Tilretteleggingsgarantien finnes:
– Det er dessverre en godt bevart hemmelighet som jeg tror blir brukt altfor lite, sier hun.
Munk mener Nav må gjøre endringer hos seg selv:
– Navs største problem er at man på de lokale kontorene ikke har nok kunnskap om folk med nedsatte funksjonsevner. Derfor har jeg stor sans for jobben som Malman og Bekkelund nå gjør også innad i sin egen organisasjon. Men jeg håper at de ikke bare selger virkemidler overfor arbeidsgivere. Nav må bli enda bedre på å selge kvalifikasjonene til personene med nedsatt funksjonsevne som søker jobb.
– For mange virkemidler
NHO mener tilretteleggingsgarantien drukner i virkemidler og tiltak hos Nav.
– Denne ordningen kom opprinnelig som et initiativ fra oss. Behovet for at arbeidsgiverne skulle få hjelp til tilrettelegging av arbeidsplassene var til stede, sier Lars Jacob Hiim, direktør for arbeidsliv i NHO, til Handikapnytt.
NHO og Nav har begge evaluert garantien Konklusjonen er at dette er et godt og nyttig virkemiddel, men det brukes altfor lite. Hiim mener Nav må gjøre ordningen bedre kjent og bruke den oftere.
– Det kan være at man nå har for mange virkemidler at man har mistet oversikten over hva slags verktøy som finnes i verktøykassen. For en liten bedrift som ikke kjenner til mulighetene, er det vanskelig å orientere seg i jungelen av tiltak og virkemidler i systemet.
Det finnes ifølge Hiim rundt 40 tiltak man kan søke på.
– Man må redusere virkemidlene ned til et fåtall, men heller bruke disse i flere sammenhenger.
