Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
NBBL: «Råflott» tilgjengelighet
Tilgjengelighet i alle nye småleiligheter er «litt råflott», hevdet direktør Thore Eek i Norske Boligbyggelags Landsforbund under et debattmøte om boligpolitikk i regi av Handikapforbundet i Oslo.
Toppene i boligsamvirket vek ikke en tomme i debattmøtet «Osloforum», i regi av Norges Handikapforbund Oslo.
Konsernsjef Martin Mæland i Obos avviste kategorisk at alle småleiligheter kan og bør bygges tilgjengelige, uten at det blir mye dyrere. I stedet sto Mæland fast på synet som provoserer funksjonshemmedes organisasjoner og andre som kjemper for et boligmarked som ikke utestenger:
– Kvaliteten i de minste leilighetene blir ussel. De blir etter våre vurderinger ubeboelige.
Martin Mæland i Oslo bolig- og sparelag fikk drahjelp fra salen. Der satt Thor Eek, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund. Han tok ordet og sa:
– Det er rett og slett litt råflott å påføre alle som vil kjøpe en liten bolig, en høyere kostnad.
Politisk valg
Utsagnet provoserte fram reaksjoner fra dem i panelet som står på at bygningsforskriftenes krav til tilgjengelighet må stå fast:
– Hvis tilgjengelighet er råflott i verdens rikeste land … dette er et politisk valg, sa seniorrådgiver Eli Knøsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
– Alle er oppe noterte ordet «råflott» samtidig. Hvis tilgjengelighet er «råflott», hva da med våtromstandarden? spurte Tove Linnea Brandvik fra sentralstyret i Norges Handikapforbund, og varslet at NBBL kan forvente å bli kontaktet i nær framtid.
Avfeide dokumentasjonen
NHF Oslos debatt-happening «Osloforum» fant denne gangen sted i Sagene Samfunnshus, tirsdag 12. november. Temaet var tilgjengelige boliger og boligsituasjonen, både i hardt pressede Oslo og i landet for øvrig.
LES OGSÅ: TAR GJERNE «SKYLDA» FOR HØYERE BOLIGKVALITET
Både Tove Linnea Brandvik og Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson, Stine Renate Håheim, viste til dokumentasjon som viser at tilgjengelighet i små boliger er mulig, uten at det blir vesentlig fordyrende. Trumfkortet er Sintefs rapport «Ikke så dyrt likevel» fra 2010.
Men konsernsjef Martin Mæland avviste Sintefs konklusjoner. Han mener rapporten har betydelige svakheter.
– Vi vil ikke bygge slik Sintef sier, for det blir ikke bra nok, sa Mæland.
Han avfeide også argumentene om at entreprenørselskapet Skanska skal ha klart å løse oppgaven på en god måte.
– Det gjenstår at de viser oss det, sa han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UTEN «HANDIKAPPEDE» VENNER: – Er det nødvendig at alle som ikke er handikappet, eller som ikke har venner som er det, skal måtte betale for et soverom som er 4,2 kvadratmeter ekstra, spurte konsernsjef Martin Mæland i Obos. Her flankert av Guri Bergo i Husbanken og stortingsrepresentant Helge André Njåstad fra Fremskrittspartiet.
Unge utestenges fra boligmarkedet
Mæland mener at tilgjengelig standard i leiligheter under 45 kvadratmeter i praksis er umulig å få til, fordi arealkravene til bad, soverom og gang krever så mye at det knapt blir noe igjen til stue og kjøkken.
Dermed må leilighetene ifølge Obos-sjefen bygges seks til åtte kvadratmeter større, noe som i neste omgang innebærer en prisøkning på 300 000 – 400 000 kroner.
Og dermed, argumenterer Mæland, slamres døren igjen for unge mennesker som skal inn på boligmarkedet for første gang og trenger en rimelig, liten startbolig.
– Ikke bruk så mye fantasi på å snakke dere bort fra kostnadene. Handikapbevegelsen må være ærlig og si at noen dyttes ut hvis kravene skal gjennomføres fullt ut, sa Obos-sjefen.
Mæland fikk spørsmål om hvordan han ser for seg at unge funksjonshemmede skal komme inn på boligmarkedet dersom kravene til tilgjengelighet i småleiligheter frafalles. Han svarte:
– Det er å snu problemstillingen på hodet. Spørsmålet er om det er nødvendig at alle som ikke er handikappet, eller som ikke har venner som er det, skal måtte betale for et soverom som er 4,2 kvadratmeter ekstra.
Han presiserte at kravene om tilgjengelighet er uproblematiske i boliger fra og med 55 kvadratmeter.
Setter grupper opp mot hverandre
Stine Renate Håheim reagerte på argumentasjonen:
– Det er urimelig å sette funksjonshemmede opp mot unge som vil inn på boligmarkedet, sa hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UTFORDRET OBOS: Tove Linnea Brandvik utfordret Obos til å være med på å utforske nye muligheter, i stedet for å konkludere bastant med at tilgjengelighet er umulig.
Seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, Eli Knøsen, ville bort fra diskusjonen om kvadratmeterpris. I stedet minnet hun om at det handler om å investere i likestilling, og om menneskerettigheter som funksjonshemmede aldri har fått realisert, blant annet fordi det ikke har kostet noe å gi blaffen.
– Muligheten til å velge bolig er noe vi har forpliktet oss til gjennom ratifikasjonen av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det handler om hvordan vi vil ha dette samfunnet, sa Knøsen, som understreket at diskusjonen bygger på et feilaktig premiss når man hevder at tilgjengelighet bare angår en liten særgruppe.
– Alle trenger tilgjengelighet i sin egen bolig. Spørsmålet er hvor vi skal legge lista.
Ingen løfter fra Frp
Helge André Njåstad (Frp) leder Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Av ordstyrer Karl Haakon Sævold ble han konfrontert med Fremskrittspartiets erklæringer om å myke opp en rekke byggekrav, blant annet når det gjelder tilgjengelighet.
Njåstad gjentok gang på gang at både han og regjeringen er tilhengere av tilgjengelighet, og at diskusjonen kun gjelder de minste leilighetene, og om kravene i så fall skal gjelde alle eller bare en andel.
– Jeg vil ikke utelukke at vi ikke vil stille så strenge krav i fremtiden. Jeg skal ikke love noe jeg ikke vet om jeg kan holde, sa Njåstad.
– Jeg hører at Frp har gått fra opposisjon til posisjon, og at de har roet seg ned på veien, bemerket Stine Renate Håheim (Ap).
LES OGSÅ: TETTERE BEBYGGELSE GIR BEDRE TILGJENGELIGHET
Tove Linnea Brandvik er fortatt bekymret over signalene fra Njåstad, selv om kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har forsikret at kravene til tilgjengelighet ligger fast, også med den nye regjeringen.
– Vær trygg på at vi fotfølger dere og passer på at ikke får endringer i lovverket som gjør at vi hopper tilbake til en annen tidsepoke som Norge ikke tåler på lang sikt, sa Brandvik på vegne av NHF.
Logisk brist om studentboliger
Helge André Njåstad mente han hadde avdekket en logisk brist i argumentasjonen til dem som vil ha tilgjengelig standard i alle nye småleiligheter:
– Hvis det bare koster småpenger å gjøre en liten leilighet tilgjengelig, hvorfor gikk man med på å frafalle kravet om denne standarden i alle studentboliger? Da faller jo bunnplanken ut av diskusjonen.
Njåstad fikk ikke noe konkret svar på dette spørsmålet.
Frekke polititikere
Det var en engasjert forsamling som fulgte debatten i Sagene Samfunnshus. En av dem som lot seg provosere, var Søren Kjendlie, lokallagsleder i NHF Alna.
– Det er så mange regler for boligbygging som ikke blir diskutert, enten det dreier seg om brannvern, jordfeilbrytere eller byggesaksbehandling. Men så fort jeg vil ha muligheten til å besøke naboen min, blir det debatt. Jeg synes det er frekt, fordi det handler om at vi funksjonshemmede blir definert ut av samfunnet.
Helge André Njåstad avviste at politikerne ikke diskuterer andre krav enn tilgjengelighet.
– Et godt eksempel er saksbehandlingstiden for byggesaker. Det er for komplisert og fordyrende å planlegge og regulere byggeklare tomter.
Stine Renate Håheim (Ap) erklærte seg villig til å diskutere det meste:
– Men vi vil ikke diskutere om vi skal ha et samfunn for alle. Det er fundamentalt å ha rett til å bestemme hvor man skal bo og hvem man skal besøke. For å komme dit, må vi være villige til å strekke oss og bruke midler Jeg er redd det blir starten på en uthuling av tilgjengelighetskravene dersom vi dropper dem på småleiligheter.
VIL BESØKE NABOEN: Søren Kjendlie synes det er frekt at politikere bare diskuterer boligkrav som rammer funksjonshemmede.
