Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Barnefamilier sliter med å få BPA
Sindre (13) er blant de heldige, men mange andre barn møter veggen når foreldrene deres ber kommunen om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Ofte mangler kommunene både vilje til å tenke nytt, og kunnskap om hvordan ordningen kan fungere for barnefamilier.
Frem til utgangen av 2013 hadde Sindre Berg fra Aurskog-Høland i Akershus avlastning i en kommunal avlastningsbolig ni døgn i måneden. Det innebar at han bodde utenfor hjemmet noen dager annenhver uke.
Men fra 1. januar 2014 fikk Sindre innvilget brukerstyrt personlig assistent (BPA) i stedet for kommunal avlastning.
Fostermamma Gro Mikalsen har ansatt to kvinnelige assistenter som til sammen jobber 93 timer i måneden som assistent for Sindre.
– Det er som å få et helt nytt liv, og det er ingen tvil om at brukerstyrt personlig assistanse fungerer bedre for Sindre. Han kan være hjemme der han har alle de kjente og kjære tingene sine og lekene sine. For en som er autist er det spesielt viktig med rutiner og at hverdagen oppleves som trygg og forutsigbar, sier fostermoren.
Fikk timetallet halvert
Antall timer med assistanse er mer enn halvert etter at de gikk over fra kommunal avlastning til BPA, men Gro mener likevel BPA fungerer langt bedre både for henne og for Sindre.
– Selv om han var på avlastning, hadde jeg alltid bakvakt, og måtte være klar til å komme og hente ham hvis han ble syk. Med BPA er det langt mer fleksibelt. Vi bestemmer selv når vi bruker assistenten ut fra hva jeg og Sindre har behov for, forteller Gro.
LES OGSÅ: 6800 BARNEFAMILIER FÅR RETT TIL BPA
Flere ganger i uken tar Sindre på seg ridebuksene og rir en tur med hesten sin, Herman. Han elsker ridning og har vært hestegutt helt siden han gikk i barnehagen. Derfor er det ekstra fint at han har hestevante Nora Bratli som personlig assistent.
– Hest er den store lidenskapen vår, forteller Gro Mikalsen, som har vært fostermor for Sindre siden han var 14 måneder gammel.
Avlastning fortsatt mest vanlig
– Avlastning er fortsatt det mest vanlige tilbudet til barn med funksjonsnedsettelser, men vi ser en økende interesse for å prøve ut BPA, sier Hanne Fjerdingby Olsen som er leder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF).
Foreldre opplever riktignok at mange kommuner holder igjen og ikke tilbyr BPA til barn/ungdom, men med rettighetsfesting er HBF nokså sikre på at pågangen vil øke.
– Jeg vet at mange opplever BPA som et veldig bra tilbud og som heller vil ha dette enn avlastning. Og hovedårsakene er nok at barnet kan bo hjemme og delta i familielivet, at man kan styre bruk av assistansen selv når og til hva, at det er færre personer å forholde seg til og ikke minst at familien kan velge selv hvem som skal jobbe med barnet, mener Fjerdingby Olsen.
I ordninger hvor barn har BPA, går som regel foreldre inn som fungerende arbeidsleder. Foreldre leder da sitt barns assistanseordning. På den måte tar foreldre styringen over assistansebehovet. Som fungerende arbeidsleder bestemmer man da selv hvor, når og hvordan assistansen skal utføres.
– Lite kunnskap om BPA for barn
Politisk rådgiver Tove Linnea Brandvik i BPA-organisasjonen Uloba mener kommunene har lite kunnskap om brukerstyrt personlig assistanse til barn og unge.
– Ofte ser vi at saksbehandler anbefaler avlastning i kommunal institusjon, avlastningshjem eller lignende fordi det er den «trygge løsningen» sett ut fra saksbehandlerens perspektiv. Men BPA kan enkelt erstatte alle disse tjenestene, sier Brandvik.
LES OGSÅ: – VELGE MELLOM ASSISTANSE OG Å GÅ PÅ DO?
Det er kommunen eller bydelen som behandler søknader om BPA og avlastning.
– I de aller fleste tilfeller er det den samme saksbehandler som gjør vurderinger ut ifra hver enkelt søknad. Mange saksbehandlere rundt i Norge har dessverre lite kunnskap om BPA til barn og unge, enda de lever like godt med BPA som voksne som styrer sin egen BPA-ordning, mener Brandvik.
Vegrer seg
At kommunene mangler vilje til å prioritere BPA for barnefamilier, bekreftes også av advokat Petter Kramås, som skriver den faste spalten «Paragrafjungelen» i Handikapnytt.
– Det er en erfaring for mange familier at kommunen motsetter seg å tilby BPA som tjenesteform for barnefamilier. I stedet for å informere om mulighetene ordningen gir og støtte opp om slik tilrettelegging av nødvendige tjenester, legger noen kommuner seg på en praksis der de ikke ønsker å tilby BPA til barnefamilier. Når dette er kommunens holdning, unnlater også mange å søke om BPA som tjenesteform, skriver Kramås i Handikapnytts papirutgave.
KONTAKT: Sindre elsker å ri på hesten sin, Herman, som han fikk for to år siden.
