Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Står opp mot netthatet

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 26.01.2016 12:15

Hatefulle ytringer rettet mot funksjonshemmede handler ofte om forakt for svakhet og frykt for det som er annerledes, sier Ingrid Aspelund i kampanjen Stopp Hatprat.

«Du er heldig som slipper å gå, din latsabb.»

Ingrid Aspelund viser fram et leserbrev i Aftenposten der en anonymisert 20 år gammel rullestolbruker med CP forteller hvordan det er å bli møtt med sterkt nedsettende kommentarer, både på nettet og ansikt til ansikt. 20-åringen har også fått beskjed om at han eller hun er «et samfunnsproblem».

Aspelund er sekretariatsleder for Stopp Hatprat, en europeisk ungdomskampanje for menneskerettigheter og mot hatprat på nett. Hun mener leserbrevet i Aftenposten illustrerer og dokumenterer hvordan mennesker med nedsatt funksjonsevne utsettes for hatprat.

LES OGSÅ: – VI I POLITIET MÅ TA SELVKRITIKK

– Hatprat mot funksjonshemmede bunner ofte i forakt for svakhet og frykt for det som er annerledes, sier hun.

Ungdomsbevegelse mot hatprat

Det var Europarådet som tok initiativ til Stopp Hatprat-kampanjen i 2012. Bakgrunnen var en økende tendens til hatefulle ytringer på nett, særlig fra høyreekstreme organisasjoner og partier.

Terroren i Norge 22. juli og det som kom fram i kjølvannet av den, er også en del dette bildet.

Kampanjen retter seg mot organisasjoner for og med ungdom, med ulike informasjons- og holdningstiltak. 26 ulike organisasjoner i Norge har så langt sluttet seg til.

– Tanken er å skape en ungdomsbevegelse mot hatprat, sier Aspelund.

– Hva er hatprat?

– Hatprat er tekster, ord og symboler som bidrar til å senke menneskeverdet. Hatprat er rettet mot en gruppe, eller mot et individ basert på bestemte oppfatninger om en gruppe vedkommende tilhører.

Hatet i kommentarfeltene

Grensene for hva som er hatprat, kan være flytende. Men har du lest et kommentarfelt i en nettavis under en artikkel om temaer som islam eller innvandring, vil du med stor sannsynlighet ha støtt på ytringer som faller inn under definisjonen.

Hatprat kan bli ytret i form av en kommentar under en kronikk i en nettavis, eller under en post på Facebook.

Det kan også være en rasistisk video på Youtube eller et bilde spredd på sosiale medier som fremstiller en gruppe i et svært negativt lys. Noen ganger er det svært grovt – og ulovlig dersom det framsettes trusler eller oppfordres til vold.

– Noen kommer med direkte oppfordringer om å tenne på asylmottak. På Facebook er det forbudt å vise en pupp, men de ser ut til å godta direkte oppfordringer til vold, bemerker Aspelund.

Det er ofte de av oss som på en eller annen måte oppfattes som «annerledes» som mottar hatprat. Dette kan knyttes til ulike diskrimineringsgrunnlag som etnisitet, kjønn, legning, kjønnsuttrykk, religion eller funksjonsevne.

Hatprat er ytringer som svekker en persons eller gruppes menneskerettigheter.

Fordommer i alle leire

Fenomenet hatprat foregår ikke bare i kommentarfelt og på sosiale medier. Også i den offentlige debatten faller det ytringer som Stopp Hatprat-kampanjen mener bidrar til å spre forakt og hatefulle holdninger. Frps påstander om «snik-islamisering» av Norge er et eksempel som Aspelund viser til.

– Når vi skal gjenkjenne hatprat, kan vi ikke se på intensjonen til den som ytrer seg. Vi må se på konsekvensene, som er at mennesker blir stigmatisert fordi de tilhører en bestemt gruppe, sier Aspelund.

Mange eksempler på hatprat er hentet fra krefter og miljøer som forbindes med ytre høyre fløy i det politiske landskapet. Men Aspelund avviser at fenomenet er forbeholdt en bestemt politisk retning.

Tvert om er det viktig å være bevisst på at det kan oppstå i mange ulike sammenhenger. Hun viser til hatprat i islamistiske miljøer, rettet mot både moderate muslimer og mot vestlige.

Og på venstresiden mener hun vi har vi sett tilfeller av at legitim kritikk av staten Israels politikk har gått over i hat mot jøder og støtte til antisemittistiske konspirasjonsteorier som at «jøder søker verdensherredømme», og så videre.

– Det finnes fordommer i alle leire, men det er kanskje vanskeligere å gjenkjenne hatprat når man selv står nærmere de holdningene det springer ut av, medgir Aspelund.

Kontor hos Handikapforbundet

Det norske sekretariatet for kampanjen Stopp Hatprat ble i fjor høst lagt til Norges Handikapforbund, nærmere bestemt regionkontoret i Oslo.

Lokaliseringen og samarbeidet med NHF har sammenheng med at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsket at kampanjen skulle rette et særlig søkelys på hatprat rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Mye tyder på at hatprat rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne er mindre synlig og mindre debattert enn andre diskrimineringsgrunnlag, særlig etnisitet og religion.

– Vi trenger større grad av bevissthet om at hatefulle ytringer ikke bare rettes mot funksjonshemmede som enkeltmennesker, men mot dem som gruppe. Mange av dem som opplever å bli utsatt for hatprat, mangler et språk for å uttrykke det de er blitt utsatt for og sette det inn i en sammenheng, sier Aspelund.

Stemplet som «kostnadssluk»

Når funksjonshemmede stemples som «kostnadssluk», er det ifølge henne et eksempel på hatprat. Dette er en måte å snakke på som er dehumaniserende og som innebærer at funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke anerkjennes.

– Det er typisk for hatprat at svake grupper settes opp mot hverandre. Et eksempel er når funksjonshemmede i den boligpolitiske debatten får skylden for at ungdom ikke kommer inn på boligmarkedet, fordi det angivelig driver opp prisene at man skal bygge tilgjengelig.

LES OGSÅ: – LANDET DER FUNKSJONSHEMMEDE STEMPLES SOM KOSTNADER

Aspelund har møtt mange med nedsatt funksjonsevne, både i Norges Handikapforbund og andre sammenhenger som bekrefter at hatprat er noe de kjenner igjen og er interessert i.

– Mange har opplevd det selv. Det er særlig beskyldninger om å være «kostnader» som folk kjenner igjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BEVISSTGJØRING: Vi trenger større grad av bevissthet om at hatefulle ytringer ikke bare rettes mot funksjonshemmede som enkeltmennesker, men mot dem som gruppe, påpeker Ingrid Aspelund.

Solidaritet, ikke veldedighet

Det er et sterkt engasjement for rettferdighet som har ført Ingrid Aspelund fra Nøtterøy til jobben som leder for Kampanjen Stopp Hatprat.

Utdanningen hennes peker i samme retning: en bachelor i utviklingsstudier og en mastergrad i flerkulturell og internasjonal utdanning. Moren hennes tøyser med at hun er en «sånn som skal redde verden helt alene».

 – Jeg vil gjerne redde verden, men heldigvis ikke helt alene, ler hun.

Viktige allierte har hun i Solidaritetsungdom, som er den ene av to ungdomsorganisasjoner under Norsk Folkehjelp. Der den andre, Sanitetsungdom, jobber med førstehjelp friluftsliv, er Solidaritetsungdom i første rekke opptatt av å kjempe for et fritt og inkluderende samfunn med rettferdig fordeling av makt og ressurser.

Aspelund kom med i Soldaritetsungdom mens hun studerte ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og i dag er hun organisasjonens leder.

– Vi står for prinsipper som handler om solidaritet, ikke veldedighet. Fattigdom skyldes ikke mangel på ressurser, men at ressursene er ulikt og urettferdig fordelt. Jeg blir forbannet av urettferdighet.

Også når det handler om hatprat, mener hun det er avgjørende viktig å se hvilke strukturer i samfunnet som ligger bak enkeltutsagnene. Det er ikke tilfeldig at de som utsettes for hatprat, også er diskriminert og utestengt i andre sammenhenger.

– Selv om det ofte framstilles slik, er det en myte at enkeltindivider helt ut av det blå kan finne på hate noen så mye at begynner å hetse og true.

Fakta er ditt våpen

Hvordan skal hatprat bekjempes? Trusler og direkte oppfordringer til vold er straffbare. Men ikke alt hatprat er ulovlig. Det er heller ikke noe mål for kampanjen å forby ytringer.

– Vi skal ikke sensurere, men stå opp mot hatprat og være bevisst. Hvis noen sprer en konspirasjonsteori, så møt det med fakta, råder Aspelund.

Kampanjens råd er å utvikle «motnarrativer», altså bidra til å vise et annet bilde av den gruppen som utsettes for stigmatiserende og hatefulle ytringer.

– Bruk andre ord enn de som framsetter ytringene. Unngå å fremstille mennesker som ofre, men forsøk heller å rette oppmerksomheten mot dem som hater og still dem til ansvar.

LES OGSÅ: ENDELIG INKLUDERT I STRAFFELOVEN


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.