Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Dypt skuffet over likestillingsombudet

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 26.04.2016 21:28

Diskrimineringen var lovlig fordi den var begrunnet i sikkerhetshensyn, uttaler Likestillings- og diskrimineringsombudet om klagen fra to rullestolbrukere som ble bortvist fra en konsertarena.

KLIKK HER FOR Å LESE BERIT VEGHEIM I STOPP DISKRIMINERINGENS KRITIKK AV LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET. – FORDOMSSTYRT OMBUD

KLIKK HER FOR Å LESE HVA LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUD HANNE BJURSTRØM SVARER OM SIKKERHETSHENSYN: – OVERPRØVER IKKE SIKKERHETSVURDERINGER

Ekteparet Anne-Berit Hallbeck og Nils Bjørnar Ødelien fra Kongsberg hadde gledet seg stort til konserten med Van Morrison på Kongsberg Jazzfestival fredag 3. juli i fjor. De var ikke alene om det.

Dette var den eneste konserten den legendariske artisten fra Belfast skulle gi i Norge i denne omgangen, og om lag 7500 publikummere hadde funnet veien til Kirketorget.

Vanligvis er dette en stor parkeringsplass ved Kongsberg kirke, men under festivaldagene gjør den tjeneste som utendørsarena.

Anne-Berit og Nils Bjørnar var tidlig ute. De ville sikre seg gode plasser. Men ved inngangen til konsertarenaen ble de stoppet av vakter som henviste dem til en egen inngang og en reservert tribune for rullestolbrukere som dem.

Tribunen var plassert inne på kirkegården, adskilt med gjerde fra det ordinære publikumsområdet.

– Men vi ville være en del av publikum som alle andre. Vi ønsket ikke være på en adskilt rullestoltribune, forklarer Anne-Berit.

Derfor kranglet de seg til å få bruke den ordinære inngangen og tok oppstilling helt fremme ved scenekanten.

Ville bli fjernet med makt

Der fikk de ikke stå lenge. Både politiet og konsertarrangørens vakter ga beskjed om at de ikke under noen omstendigheter fikk lov til å oppholde seg nede blant publikum.

De ble forklart at dette var av sikkerhetshensyn siden det var så mange mennesker på Kirketorget denne kvelden.

Diskusjonen gikk varm. Fire vakter og to bevæpnede politifolk ga Anne-Berit og Nils Bjørnar klar beskjed om at de ville bli fjernet med makt om de ikke gikk frivillig.

– Hadde ikke Anne-Berit hadde tatt tak i meg, ville jeg heller latt politiet slepe meg bort slik de truet med. Så sint var jeg, innrømmer Nils Bjørnar.

Vaktene og politiet ga de to et valg: enten måtte de bruke rullestoltribunen, eller så måtte de stå ytterst ved et hjørne på torget, nærmest nødutgangen. Svært motvillig gikk de med på det siste.

– Foran oss ved nødutgangen var det et felt med brostein i asfalten. Beskjeden vi fikk, var at om vi gjorde et forsøk på å krysse disse brosteinene, ville vi bli kastet rett ut, forteller Anne-Berit.

Klagde til ombudet

Ekteparet klagde Kongsberg Jazzfestival inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.

LES OGSÅ: – GROVE BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE

Klagen dreide seg om to forhold. Det ene var at festivalen hadde lagd en egen særløsning for rullestolbrukere, med egen inngang og en tribune fysisk adskilt fra det øvrige festivalområdet. Tribunen var plassert inne på kirkegården bak to gjerder i tillegg til stakittgjerdet som står der til vanlig.

Det andre dreide seg om behandlingen de ble utsatt for, der de ble nektet å oppholde seg i det ordinære publikumsområdet fordi de angivelig skulle utgjøre en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre.

Rett til å vurdere egen sikkerhet

«Ja, vi kan velte. Ja, vi kan bli most. Men det kan vel alle andre også? En dame på stiletthæler kan kile fast helen, en full man kan ramle, osv. Sannsynligheten for at en beruset person faller, er etter vårt syn langt høyere enn at vi velter. Hvorfor er vi som rullestolbruker er en høyere risiko enn alle andre på torget?» skriver Hallbeck og Ødelien i klagesaken til LDO.

De to krever retten til å kunne vurdere sin egen sikkerhet, på linje med alle andre mennesker. I dette tilfellet så de ingen spesielle faremomenter.

Selv om det var den nest mest besøkte konserten i Kongsberg Jazzfestivals historie, var publikum dominert av godt voksne, rolige folk.

«Vi er aktive, manuelle rullestolbrukere, med mange års erfaring i stolen. Vi vet nøyaktig hva vi mester, hva som skal til for at vi tipper og hvordan vi håndterer stolen i ulike sammenhenger. Dette er livene våre og dette er slik vi håndterer hver eneste dag», skriver de i klagen.

Anne-Berit og Nils Bjørnar forstår ikke hvordan en fremmed vaktmann uten kunnskap om verken dem og eller rullestoler skulle kunne overprøve deres vurdering av egen sikkerhet.

«En person med et usynlig handikap, som f. eks epilepsi, klaustrofobi, protesebruker, osv., ville ikke blitt fratatt muligheten til selv å kunne vurdere omgivelsene rundt seg og trekke en konklusjon på hvor han/hun kunne stå», påpeker de i klagen.

LDO: Lovlig forskjellsbehandling

I februar forelå Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse i klagesaken. Ombudet konkluderte med at Kongsberg Jazzfestival ikke hadde brutt Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

«Ombudet fant at det var grunn til å tro at de ble forskjellsbehandlet på grunn av nedsatt funksjonsevne, men at forskjellsbehandlingen var lovlig etter unntaksadgangen», heter det i uttalelsen.

Og unntaksadgangen i dette tilfellet handler om festivalarrangørens vurdering av sikkerhet:

«Ombudet kan uansett ikke overprøve den sikkerhetsmessige vurderingen som ble foretatt av arrangør, politi og vaktselskapet på stedet. På bakgrunn av dette legger ombudet til grunn at forskjellsbehandlingen av Hallbeck og Ødelien var saklig begrunnet», skriver ombudet.

LDO «mener uansett at sikkerhetsmessige hensyn både overfor de selv og andre konsertdeltakere må veie tyngre enn den ulempen Hallbeck og Ødelien opplevde ved å måtte flytte seg».

LES OGSÅ: FRYKTER BARNEHAGE-GHETTOER

Avslutningsvis skriver ombudet at de synes det er positivt at arrangøren vurderer å flytte rullestolrampen innenfor gjerdet til sommerens festival «for å sikre rullestolbrukere en konsertopplevelse på linje med andre».

Dypt skuffet

Anne-Berit og Nils Bjørnar er dypt skuffet over ombudets uttalelse. De mener det er for lettvint å akseptere festivalarrangørens henvisning til sikkerhet. De mener ombudet tar altfor lett på deres rett til å vurdere seg selv og egen risiko.

– I andre sammenhenger er det selvsagt at jeg har lov til å utsette meg for økt risiko som rullestolbruker, for eksempel på et fullsatt pendlertog til Drammen, sier Nils Bjørnar.

Verdiløs diskrimineringslov

Ekteparet fra Kongsberg mener saken – og ombudets uttalelse – avslører vesentlige svakheter i selve diskrimineringslovverket.

– Saken vår viser at du faktisk har lov til å diskriminere dersom du sier at det er for vanskelig for deg å slutte med det. Vi i rørsla jublet da Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt. Nå viser det seg at den eneste kraften loven har, er at vi kan skremme med den. Vi kan si at «det er forbudt å diskriminere», men virkningen er bare symbolsk, hevder Anne-Berit oppgitt.

Nå frykter de to at en ny diskrimineringslov blir vedtatt uten at disse forbeholdene er ryddet av veien.

Prinsippsak

Ekteparet har klagd på ombudets uttalelse. De skriver: «Om LDO kan benytte argumentet ”for sikkerhetens skyld”, har vi ingen lovverk som beskytter rullestolbrukere!»

Likestillings- og diskrimineringsombudet har takket nei til å kommentere saken, under henvisning til at klagesaken fortsatt er til behandling.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)​


MUSIKK MELLOM GRAVSTØTTER: Rullestoltribunen som Anne-Berit Hallbeck og Nils Bjørnar Ødelien ble henvist til, lå på kirkegården, adskilt med gjerder fra publikumsområdet på Kirketorget. Det er diskriminerende, mener de.

Festivalsjefen: – Vaktene gjorde jobben sin

Festivalsjef Kai Gustavsen i Kongsberg Jazzfestival sier han forstår at situasjonen som oppsto på fjorårets Van Morrison-konsert, opplevdes svært ubehagelig for ekteparet Hallbeck og Ødelien. Samtidig understreker han at vaktene gjorde jobben sin, i samsvar med beredskapsplanen som er utarbeidet for festivalen.

– Vårt mål er at alle publikummere skal trives på vår festival, uavhengig av om de bruker rullestol, er barn eller eldre. Vi prøver etter beste evne å legge til rette og synes det er leit at ekteparet hadde en dårlig opplevelse. Dette er en sak vi i ettertid har brukt mye tid på, sier festivalsjef Kai Gustavsen.

Han forklarer at sikkerhetsvurderingene ble gjort i samsvar med beredskapsplanen for festivalen, som igjen er basert på anbefalinger fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette har også festivalledelsen redegjort for overfor Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ekstraordinært sikkerhetsfokus

Gustavsen understreker at den aktuelle konserten krevde et ekstraordinært sikkerhetsfokus, rett og slett fordi det var veldig mange mennesker der. Et publikumstall på 7500 er det nest høyeste i jazzfestivalens historie.

– Men dette var Van Morrison og ikke Justin Bieber. Publikum besto mest av godt voksne, rolige folk?

– Ja, det stemmer. Men veiledningen er basert på det faktiske publikumstallet. Selv om det er et rolig publikum, kan det skje noe uforutsett, for eksempel en eksplosjon som får folkemengden til plutselig å bevege seg.

LES OGSÅ: HER SYNGER FRODE UT MOT KINOEN SOM STENGER HAM UTE (VIDEO)

– Skal ikke rullestolbrukere som andre få vurdere sin egen sikkerhet og hvilken risiko man vil ta?

– Det handler ikke bare om deres sikkerhet. I en panikksituasjon kan en rullestol forårsake at andre faller og blir trampet ned. På et slikt arrangement er det ikke bare opp til den enkelte å bestemme. For eksempel setter vi også aldersgrenser som folk må forholde seg til.

– Men er det bare rullestolbrukere som skal gjøres til gjenstand for denne typen sikkerhetsvurderinger? Det er jo også andre som kan tenkes å være ekstra utsatt?

– Det er et poeng. Men hvis vi for eksempel tenker på folk som er dårlige til beins, får heller ikke de lov til å ta med seg egne stoler inn på konsertarenaen. Det er av samme årsak: ved en evakuering kan folk snuble i dem og falle, svarer Gustavsen.

Vil ikke stigmatisere

Han påpeker at håndteringen av sikkerheten må skje på en måte som ikke oppleves stigmatiserende for den enkelte. Det er jo derfor festivalen legger til rette for alternativer, for eksempel rullestoltribunen.

– Likestillings- og diskrimineringsombudet ser gjerne at dere endrer på tribuneløsningen til årets festival. Er det noe dere vurderer?

– Vi har ikke fått noen andre klager enn denne ene, men dersom publikum opplever løsningen som stigmatiserende, vil vi helt klart vurdere endringer. Vi kan ha den et annet sted, men da er det ikke sikkert den vil være så nær scenen som i fjor.

Kai Gustavsen understreker at han har sympati for klagernes synspunkter, og han synes det er både interessant og nyttig at de prinsipielle sidene ved klagen blir skikkelig belyst, ikke minst for å kunne legge enda bedre til rette ved fremtidige arrangementer, både i Kongsberg og i andre sammenhenger.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.