Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Oslo kommune krever varsling fire uker før helgeturer
BPA-brukere i Oslo må heretter varsle alle reiser som varer lenger enn tre dager, minst fire uker på forhånd. Handikapforbundets Magnhild Sørbotten frykter at folk ikke engang kan delta i nære slektningers begravelser.
Det nye konsesjonsgrunnlaget for leverandører som vil tilby brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til funksjonshemmede i Oslo, pålegger brukerne å varsle minst fire uker før de skal reise bort i mer enn tre dager.
Ikke bare må de varsle, men de må også legge fram en detaljert plan for reise, overnatting og utgifter en måned før avreise.
Flere BPA-brukere i Oslo har reagert med raseri og fortvilelse etter at konsesjonsgrunnlaget ble offentliggjort 4. mai.
– Jeg har nesten ikke ord, Det er fullstendig uakseptabelt, sier regionleder i Norges Handikapforbund Oslo, Magnhild Sørbotten til Handikapnytt.
Ufrihet og overvåkning
Hun mener Oslo kommunes nye konsesjonsgrunnlag betyr det motsatte av det BPA skal være.
– En slik bestemmelse vil føre til mer ufrihet, og ikke gi mulighet til å leve frie liv. Ved å gjøre dette ilegger man funksjonshemmede overvåkningsrutiner som andre folk aldri ville funnet seg i, sier hun.
I konsesjonsgrunnlaget heter det blant annet:
«Dersom bruker/arbeidsleder ønsker at det gjennomføres reiser med varighet ut over 3 døgn skal det senest 4 uker før planlagt avreise foreligge en fullstendig plan som viser arbeidsplaner, boforhold og hvordan assistentenes utgifter ellers er forutsatt dekket.»
Magnhild Sørbotten frykter at konsekvensene for den enkelte blir svært alvorlige:
– Jeg er spesielt bekymra for de spontane tilfellene der det er greit for assistenten å være med, men ikke for kommunen. Det vil jo i praksis bety at man ikke får besøkt nære familiemedlemmer som akutt havner på sykehus for eksempel. Man utsetter ikke en begravelse i fire uker for at dattera til den avdøde skal være med, sier hun.
Utestengt fra samfunnslivet
I regjeringens rundskriv om assistanseordningen blir det slått fast at BPA betyr mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv for funksjonshemmede.
LES OM RUNDSKRIVET HER: FASTSLÅR RETTEN TIL Å STYRE EGNE ASSISTANSE-TIMER
Men med den nye Oslo- konsesjonen frykter Sørbotten at funksjonshemmede vil bli utestengt fra det normale samfunnslivet.
– Dette blir et rigid system der kommunen hindrer funksjonshemmede som er avhengig av BPA å delta i samfunnet som alle andre, sier hun.
Strengere enn loven
Arbeidsmiljølovens paragraf 10-3 slår fast at en arbeidstaker har krav på å vite når den skal jobbe minimum to uker før den skal jobbe. Oslo kommunes krav er mye strengere enn dette, påpeker Sørbotten.
– Jeg ser ingen grunn til at man skal ha en strengere praksis enn det arbeidsmiljøloven har. Loven er en grei rettesnor for arbeidstakere om det var det dette handlet om. Alt dette bærer preg av at man ønsker å kontrollere den funksjonshemmede, sier NHF-regionlederen.
Hun påpeker også at konsesjonen for unntak fra denne bestemmelsen.
Fritt leverandørvalg
Oslo kommune vedtok å innføre brukervalgsordning for BPA fra 2012. Det vil si at en person med en BPA-ordning selv kan velge hvilken privat leverandør han eller hun vil ha på tjenesten, om ikke kommunen selv skal levere den direkte.
Et konsesjonsgrunnlag er til for å regulere forholdet mellom BPA-mottakeren, leverandøren og kommunen. For å få levere tjenesten må en leverandør innfri vilkårene i konsesjon.
Handikapnytt forsøkte i går forgjeves å få en kommentar fra Oslos byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen.
LES OGSÅ: KOMMUNEN GIR STUDENT REISEFORBUD
