Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ninas smerter synes ikke utenpå
En trafikkulykke snudde livet til Nina Nordheim (39) fullstendig på hodet. Nakkeskaden gjør at hun må regne med å leve med smerter resten av livet.
Morgenen 2. juli 2009 leverer Nina Nordheim datteren Sofie i barnehagen og kjører videre. Hun er på vei til jobb. I et kryss setter hun på blinklyset og må stoppe for å vente på møtende trafikk.
I bakspeilet ser hun en lastebil i det fjerne. En møtende bil blinker med lysene. Hvorfor gjør han det? undrer Nina. Sekunder etterpå dundrer lastebilen inn i hennes lille Toyota Yaris.
– Etter smellen ble det mørkt i noen sekunder. Så kom det en voldsom lyd, av metall som skrapte. Jeg kjente at jeg hadde vondt i ansiktet. Og så var jeg full av adrenalin, lynende forbanna, forteller hun.
Begynte å jobbe
Nina ble kjørt til sykehuset i ambulanse. Hun ble undersøkt og lå til observasjon i noen timer, før hun reiste hjem. Etter noen ukers sykemelding og ferie begynte hun på jobb igjen 18. august.
Etter fem uker skjønte hun at det ikke gikk lenger.
– Jeg hadde store problemer med å konsentrere meg. Det var hodepine og smerter i nakken som spredte seg utover. Selv om jeg gjerne ville jobbe, var det rett og slett ikke mulig.
I ulykken fikk Nina en vridningsskade i nakken. Det er ingen skade som synes på røntgenbilder, siden bare bløtdeler er involvert. Derfor opplever whiplash-skadde at det kan være vanskelig å få satt en diagnose.
Men smertene er reelle.
– Det er ikke bare nakken; det brer seg ut til armene og resten av kroppen. Og så er det hodepine og problemer med konsentrasjonen, sier Nina.
LES OGSÅ: – BEHANDLING KAN HA GJORT VONDT VERRE
Før ulykken beskriver Nina seg selv som en duracellkanin. Hun hadde full jobb som interiørkonsulent, var mamma til to barn og i gang med å etablere egen bedrift med design av barneklær. Tempoet var høyt og arbeidskapasiteten stor.
Nå er hun uføretrygdet og ser ikke for seg at hun kommer i jobb igjen i overskuelig fremtid. Hun drømmer om det, men med de konstante smertene hun lever med, er det ikke realistisk nå.
Kanskje om noen år når ungene er større, det er drømmen.
Belastning for familielivet
Etter ulykken røk også forholdet til hennes tidligere samboer, som er far til Andreas (7) og Sofie (12).
– Det er ingen tvil om at det å ha en nakkeskade og leve med kroniske smerter går ut over familielivet og partneren. I aller høyeste grad, sier Nina.
For noen år siden ble hun kjæreste med Øyvind Rørmark, og for 8 måneder siden kom sønnen Gustav til verden. Øyvind er sjømann og borte på jobb i flere uker av gangen. Siden Fordi Nina er uføretrygdet, har ikke Øyvind rett til pappapermisjon, siden dette forutsetter at barnets mor er i jobb.
Nina sier at løsningen for familien har vært å ha en au pair boende hjemme hos seg, som kan hjelpe til med praktiske oppgaver i hjemmet.
– Uten au pair ser jeg ikke for meg hvordan det skulle ha gått rundt, sier hun.
Utgiftene til au pair må familien dekke av egen lomme.
LES OGSÅ: HER ER TAPSFELLENE I NY UFØRETRYGD
I begynnelsen var det vondt å oppleve at hun for eksempel ikke kunne løfte opp sønnen Andreas, som da var ett år gammel.
– Ungene merker at mamma har en dårlig dag. Da tar de hensyn. Jeg mener også at det er viktig å være åpen og fortelle at «i dag har mamma en dårlig dag».
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SMERTENES PRIS: Fordi Nina Nordheim er uføretrygdet, ble det ingen pappaperm på Øyvind Rørmark da de to fikk barn. Au pair ble løsningen for å få familielivet til å gå rundt. Den hjelpen har de måttet betale selv.
Airbag er ikke nok
De siste årene har det ikke vært så mye snakk om whiplash i mediene, men den svenske tv-doktoren, overlege Mikael Sandstrøm gikk nylig ut og advarte mot å tro at problemet er borte av den grunn. Selv om moderne biler har fått airbag og andre sikkerhetsforbedringer, får fortsatt mange nakkeskader etter en bilulykke. Og disse skadene er usynlige.
Problemet med nakkeskader er at det ikke synes noe på røntgenbilder.
– I nakkeområdet er det ikke bare skjelett og bein, men bindevev og muskler. Når dette blir utsatt for en kraftig, ukontrollert slengbevegelse, kan det rykkes ut av sin naturlige posisjon, forklarer Sandstrøm.
Han sier at en whiplash-skade kan oppstå etter en kollisjon med så lite som 3G kraft, altså at kraften tilsvarer 3 ganger kroppsvekten. Ved en kollisjon i 50 kilometer i timen er kraften 25G.
– Det er en misforståelse at whiplash bare oppstår ved påkjørsel bakfra. Det kan også skje ved frontkollisjoner, eller vridninger. Du kan dessuten få nakkeskader hvis du for eksempel går på skøyter og faller bakover, sier han.
Sliter med å bli tatt alvorlig
Sandstrøm sier mange nakkeskadde sliter med å bli tatt på alvor både av leger og samfunnet, de får beskjed om at dette ikke er noe å gjøre med.
– Ulykken er skjedd, og det kan man ikke gjøre noe med. Men det er helt feil som noen blir rådet til, at de skal hvile seg til de blir bra. Det viser seg at de som kommer opp og rører seg med en gang, har bedre mulighet til å bli bra. Ikke trene nakken, men bare være i bevegelse, er bra.
For de som har kroniske smerter er det også viktig å få hjelp til å leve med og mestre disse smertene.
Typisk for en nakkeskade er at du ikke kjenner noe den første dagen. Etter par dager kan du være støl og ha vondt i ryggen. Noen opplever at armer og hender dovner bort.
For å få journalført skade i tilfelle forsikringssak, er det viktig å komme til lege innen 72 timer etter at ulykken eller uhellet skjedde, råder Landsforeningen for nakkeskadde.
Sandstrøm sier at whiplash-skader rammer 30.000 personer i Sverige hvert år.
– 80-90 prosent blir bra igjen etter noen måneder, men 1500 mennesker rammes hvert år av nakkeskader som blir kroniske, sier overlegen ved Lindesbergs lasarett.
Fra full fart til bråstopp
– Det var en veldig overgang å gå fra å være så aktiv som jeg var, til å få en plutselig bråstopp i livet, forteller Nina Nordheim.
39-åringen har gode dager og dårlige dager. De gode dagene prøver hun å nyte og ikke ha dårlig samvittighet for at hun faktisk kan være så bra at hun klarer å være med ungene på aktiviteter. De dårlige dagene holder hun seg inne.
– Mange som ser meg lurer nok på om jeg virkelig er syk. Jeg har fått høre det etter at jeg har vært på byen for eksempel: «Er ikke du syk». Men de ser meg jo ikke på de dårlige dagene. Og kanskje en bytur gjør at jeg må ligge i flere dager etterpå, illustrerer hun.
Mestringsstrategier
I løpet av de snart sju årene siden ulykken skjedde har hun lært seg noen strategier for å takle hverdagen best mulig. Hun bruker avspenningsøvelser, og ved behov går hun til behandling hos manuellterapeut.
– Jeg har prøvd mye forskjellig, men den manuellterapeuten jeg bruker nå, er det som har størst effekt, sier hun.
I tillegg er trening viktig for å holde seg i best mulig form. Nina kan sykle hvis det ikke for humpete vei, og hun går turer i ulendt terreng.
Det å leve med smerter over lang tid gjør også noe med psyken. Nina har også vært en periode innlagt på psykiatrisk sykehus.
– Da fikk jeg bekreftet at jeg ikke var psykisk syk, bare veldig, veldig sliten.
Nina er aktiv medlem i Landsforeningen for Nakkeskadde, og setter pris på fellesskapet med andre i samme situasjon.
– Det kan være tøft å erkjenne at du faktisk er syk. Men det er veldig godt å være et sted der du slipper å forklare, der de andre forstår hvordan du har det selv om skaden ikke synes utenpå.
Bitterhet hjelper ikke
Ninas første tanke etter ulykken var at lastebilsjåføren måtte være en «tulling». Hva var det han egentlig drev med?
Svaret på det har hun aldri fått, og hun bruker heller ikke tiden på å være bitter. Sjåføren mistet førerkortet for en periode og fikk en bot, i tillegg til at han trolig har dårlig samvittighet for resten av livet.
– Jeg er ikke bitter. Det gjør det ikke noe bedre for meg. Det er sånt som skjer, selv om det ikke skulle skjedd. Det har også fått meg til å tenke over konsekvensene av for eksempel å ha løse gjenstander i bilen. Det lå en halvlitersflaske med brus i baksetet, som traff meg i leggen. Det blåmerket hadde jeg i lang tid etterpå.
Forsikringsoppgjøret etter ulykken er heller ikke ferdig.
– Jeg har fått noen tilbud som er å betrakte som skambud, forteller Nina.
Å bli ufør som 33-åring var på ingen måte det Nina hadde sett for seg. Men når det først har skjedd, har hun lært seg å leve i nuet.
– Jeg tar dagen som den kommer, og er blitt flinkere til å sette pris på de jeg har rundt meg, sier hun.
LES OGSÅ: NÅ KAN DU RINGE EN LIKEPERSON OG FÅ ASSISTANSE I SAKEN DIN
Fakta om nakkeskade:
Nakkeskade kan oppstå etter en trafikkulykke eller annen hendelse som gjør at nakkepartiet blir utsatt for en brå bevegelse. Ved denne type skade kan en oppleve både fysisk/funksjonelle samt psykiske plager. Skadene er ofte ikke synlige, heller ikke på røntgen.
En nakkeskade kan gi umiddelbare symptomer, som for eksempel svimmelhet og smerter innen tre dager etter at ulykken skjedde. Ofte bedres tilstanden etter en tid, og man føler seg bedre, mens hos andre er tilstanden kronisk.
Landsforeningen for Nakkeskadde er tilsluttet Norges Handikapforbund og har som formål å hjelpe nakkeskadde tilbake til et så fullverdig liv som mulig. Foreningen driver en likepersontjeneste der nakkeskadde kan få hjelp og støtte fra andre som har opplevd det samme. LFN har lokalforeninger over hele landet og arrangerer møter, kurs og sosiale samlinger for medlemmer og deres familier.
