Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Alle sier nei til fysio-kutt
SAKEN ER OPPDATERT: Regjeringenspartiene Høyre og Fremskrittspartiet står nå helt alene bak forslaget om å kutte ut diagnoselista som gir fysioterapi uten egenandel for mange med kroniske lidelser. Alle andre partier sier nei.
Alle partier – unntatt Miljøpartiet De Grønne med én representant på Stortinget – har nå lagt fram sine alternative statsbudsjetter for 2017. Dette er dokumenter som viser hva hvert parti vil endre i regjeringens forslag til budsjett.
Konklusjonen er: regjeringen får ikke støtte hos noen, verken samarbeidspartier eller opposisjon, for forslaget om å kutte ut den såkalte diagnoselista som gir rett til fritak fra egenandel på fysioterapi for kronisk syke.
Fritaket gjelder pasienter med en av de om lag 100 diagnosene som står oppført på lista.
For ikke bare har samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre vendt tommelen ned for forslaget i sine alternative statsbudsjetter.
Også Arbeiderpartiet, som la fram sitt alternative budsjett 10. november, ønsker å reversere forslaget om avvikling av diagnoselista for fysioterapi.
OPPDATERING: Onsdag 16. november ble det klart at også SV og Senterpartiet sier tvert nei til forslaget.
SV skiller seg fra de andre ved at partiet går inn for den delen av regjeringens forslag som handler om om å heve aldersgrensen for egenandel fra 12 til 16 år.
Akkurat nå pågår forhandlingene om neste års statsbusjett mellom samarbeidspartiene Venstre og KrF og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Partene har gitt seg selv frist til søndag med å bli ferdige. Både Venstre og KrF gitt til forhandlingene med krav om å reversere fysio-forslaget.
Mer tilskudd
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ønsker alle også å stanse regjeringens kutt på 330 millioner kroner i støtten som kommunene får for særlig ressurskrevende innbyggere.
Dette er penger som brukes til å bygge tjenester rundt for eksempel mennesker med store, sammensatte funksjonsnedsettelser.
Arbeiderpartiet ønsker 1000 flere tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Partiet vil satse på økt bruk av lønnstilskudd som arbeidsmarkedstiltak, og vil opprette 250 flere plasser med varig tilrettelagt arbeid.
Det er også satt av 450 000 kroner mer i tilretteleggingstilskudd i Aps alternativet budsjett.
Mer til TT
Arbeiderpartiet vil bruke 22,5 millioner kroner mer enn regjeringen på et forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov. Senterpartiet på sin side, setter av mer enn dobbelt så mye i sitt forslag.
Ap-forslaget inneholder 43 millioner kroner mer til grunnstønad og 38 millioner kroner mer til hjelpestønad enn i regjeringens budsjett.
Det gis en halv million kroner mer til tilskudd til gruppe 1-biler, 15 millioner mer til ortopediske hjelpemidler og 15 millioner mer til høreapparater.
Ingen konkrete forslag
Ut over dette inneholder Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ingen forslag som omtaler funksjonshemmede direkte. Det eneste er ønsket om å satse på utdanning til jenter og funksjonshemmede i bistanden til fattige land.
Verken innenfor arbeidslivspolitikken, utdanning, likestilling eller tar Arbeiderpartiet opp konkrete tiltak som skal styrke funksjonshemmedes deltakelse, ut over det ambisjonsnivået som ligger i regjeringens budsjettforslag.
Arbeiderpartiet vil gi mer ressurser til dem jobber mot diskriminering og for likestilling, som likestillingsombudet og -nemnda. Den styrkningen som omtales direkte, vil Ap sette inn overfor seksuelle minoriteter.
Ap vil også satse på bedre tilgjengelighet til naturområder. Men ellers signaliserer ikke partiet noen høyere ambisjoner enn regjeringen om å fjerne samfunnsskapte barrierer.
Her finner du Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017 (ekstern lenke).
