Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Bufdir: Ingen sammenheng mellom assistansebehov og omsorgsevne
Foreldre skal ikke trues med barnevernet når de søker om brukerstyrt personlig assistanse. Statens eget fagorgan, Bufdir, slår menneskerettighetene i bordet.
– Det er i utgangspunktet ingen sammenheng mellom assistansebehov og omsorgsevne, ifølge divisjonsdirektør Kjetil Ostling i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Han sier klart fra at barnevernet skal behandle foreldre med funksjonsnedsettelser akkurat som andre foreldre.
Meldes til barnevernet
De siste dagene har Handikapnytt skrevet om hvordan foreldre som søker om brukerstyrt personlig assistanse (BPA), får beskjed av kommunen om at noen andre bør ta ansvaret for barnet deres.
Leder Lena Iren Horie i Foreningen for Funksjonshemmede Foreldre forteller at foreldre lar være å søke om assistanse fordi de er redde for å bli meldt til barnevernet.
Viser til menneskerettighetene
Kjetil Ostling viser til menneskerettserklæringen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, (CRPD) for å fortelle hvorfor det ikke skal være slik:
– Den sier for eksempel: «Et barn skal ikke i noe tilfelle bli skilt fra foreldre fordi enten barnet eller en eller begge foreldre har nedsatt funksjonsevne.» En vurdering av omsorgsevnen må altså begrunnes i andre forhold, ifølge Ostling.
- Et direktorat under Barne- og familiedepartementet som er statens fagorgan for blant annet barnevern, dessuten likestilling og ikke-diskriminering.
- Bufdir styrer Bufetat, som har ansvar for det statlige barne- og familievernet.
Som andre foreldre
Han understreker at barnevernet skal forholde seg til foreldre som trenger assistanse, akkurat som det forholder seg til alle andre foreldre.
– I praksis kan det være at barnevernet blir en samarbeidspartner for familien for å løse en vanskelig situasjon, men dette bør være kortvarig i påvente av tiltak fra riktig hjelpeinstans, skriver Ostling.
Han uttaler seg til Handikapnytt i en epost som er sendt gjennom kommunikasjonsavdelingen i Bufdir.
Hvem har ansvaret?
– Har foreldrene en funksjonsnedsettelse som gjør at de trenger hjelp til praktiske ting i hjemmet, så kan dette få konsekvenser for barna, sier Ostling.
Da er spørsmålet hvor ansvaret ligger. Hvis barna ikke får hjelp til å kle på seg eller ikke følges opp godt nok i skolen eller på fritiden – hva er grunnen?
De fleste foreldre vil – om de får oppfylt rettighetene sine etter helselovgivingen – kunne ivareta barna på en god måte.
– Da er det en diskusjon om dette skyldtes manglende hjelp fra pleie- og omsorgstjenesten, altså at foreldrene ikke får oppfylt rettighetene sine etter helselovgivningen, eller om det er omsorgssvikt på grunn av manglende foreldreferdigheter.
– Dette kan være en vanskelig vurdering, men de fleste foreldre vil – om de får oppfylt rettighetene sine etter helselovgivingen – kunne ivareta barna på en god måte, konstaterer Kjetil Ostling i Bufdir.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
