Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Regjeringen vil droppe heistilskuddet – organisasjoner advarer mot følgene
Tilskuddet til nye heiser i gamle boligblokker forsvinner ut av statsbudsjettet. Regjeringen vil heller bruke pengene på å spare strøm. Dette tvinger flere inn i omsorgsboliger og på sykehjem, mener NBBL, som sammen med Norges Handikapforbund og en rekke andre organisasjoner ber regjeringen om å snu.
– Jeg skjønner rett og slett ikke hva som har skjedd, sier spesialrådgiver Bente Johansen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
Vil redde tilskuddet
Hun snakker om heistilskuddet. «Tilskudd til etterinstallering av heis og tilstandsvurdering», som det formelle navnet er. De siste årene har Husbanken hatt 50 millioner kroner hvert år til å støtte borettslag og sameier som vil bygge inn heis i lavblokker. Tidligere var summen oppe i 100 millioner kroner i året.
Ofte har organisasjoner og lobbyister en viss forutanelse om hva som kommer i statsbudsjettet. Men fjerningen av heistilskuddet kom som lyn fra klar himmel. Nå har NBBL, Norges Handikapforbund og åtte andre organisasjoner innenfor både helse, bolig og byggenæring samlet seg om en bønn til Stortinget om å redde tilskuddet.
Bente Johansen i NBBL sliter med å forstå forslaget om å kutte heistilskuddet og vil beholde ordningen mens regjeringen jobber med en stortingsmelding om boligpolitikken. (Foto: Nadia Frantsen)
Regjeringen: – For dyrt
– Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet for å prioritere tiltak som kommer flere til gode, heter det i en A-til-Å-oversikt. Statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti i Kommunal- og distriktsdepartementet trekker frem energitiltak som det som skal komme flere til gode:
– I 2023-budsjettet har vi måttet foreta strenge prioriteringer, og vi har valgt å blant annet satse på tilskudd til energitiltak i den kommunale boligsektoren som skal bidra til å redusere dagens høye strømutgifter, sier hun.
Anti mener at heiser er et godt tiltak, men at det er for dyrt:
– I fjor ga Husbanken 46 millioner kroner i tilskudd til heis. Det resulterte i 24 heiser. Ved å avvikle denne ordningen frigjør vi midler som kan komme flere til gode. Nye boligblokker med tre etasjer eller mer skal bygges med heis. Det er det viktigste bidraget til et økt tilbud av boliger med heis, sier hun til Handikapnytt.
I 2023-budsjettet har vi måttet foreta strenge prioriteringer, og vi har valgt å blant annet satse på tilskudd til energitiltak i den kommunale boligsektoren som skal bidra til å redusere dagens høye strømutgifter.
FOR DYRT: Etterinstallering av heiser er et godt tiltak for å øke tilgjengeligheten, men det er for dyrt, mener statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti. (Foto: Trond Isaksen)
Gamle blokker
Prosjekt- og byggeleder John Lillesæter og Obos Prosjekt har bygd heis i gamle blokker i Hedmark helt siden den første tilskuddsordningen til ettermontering kom i 1996.
– Det startet med at mange som hadde kjøpt seg en bolig på 1960-tallet, begynte å dra på årene. De så at en blokk som fungerte helt fint da de var 30 år, ble vanskeligere når de ble 60–70 og bæreposen ble tyngre å dra med seg opp i fjerde etasje, sier han.
Den gangen hadde blokkene til borettslagene i Hamar en heisdekning på 13 prosent. Da de siste i byen ble montert i 2005, var den over 70 prosent.
– Det er mulig å løse dette i de fleste blokkene, men det er ikke alle som er sånn bygd at det går an å få inn heis på en forsvarlig måte, forklarer Lillesæter.
De siste to årene har Obos etterinstallert 25 heiser på Elverum.
– Siden 1996 har vi ettermontert 155 heiser, hovedsakelig i Hamar, Elverum og Stange. Med det har beboerne i cirka 2000 leiligheter fått en enklere hverdag, sier han.
FIKK HEIS I FJOR: Mastmoen borettslag i Elverum fikk installert heiser i fjor vinter og fikk samtidig rullestolramper med varmekabel og trinnfri adkomst til leilighetene. (Foto: Obos Prosjekt)
939 nye boliger med heis
Alt i alt har Husbanken fordelt 132 millioner i tilskudd de siste tre årene til å montere 89 heiser. Heisene betjener 939 boenheter, forteller seniorrådgiver Roger Olsen i Husbanken. Han kan ikke si hvor mange av beboerne som er bevegelseshemmede: Det har ikke Husbanken lov til å spørre om.
Det er slett ikke slik at jobben nærmer seg «ferdig» og at alle snart vil bo i nye blokker med heis:
– Med en tanke om at det er bra å øke tilgjengeligheten i boligmassen, vil det ikke være mindre aktuelt å installere heis i eldre blokker som i dag ikke har heis, fastslår han.
Roger Olsen trekker frem Jegers borettslag i Larvik og Kvartal XIX i Sunndal som eksempler. De to prosjektene har til sammen fått ni heiser som betjener 85 leiligheter.
– Beboerne kan bo hjemme mye lenger grunnet heisene, fastslår Larvik kommune i ettertid.
Har ikke råd
Det samme sier Bente Johansen i NBBL. Hun peker på at noen av de boligene som får etterinstallert heis, er de rimeligste boligene til de gruppene som har lavest inntekt. Nye boliger som bygges med heis, er gjerne dyrere.
– De som bor der, har ikke råd til å kjøpe seg inn i noe med heis, sier hun.
De som bor der, har ikke råd til å kjøpe seg inn i noe med heis.
Akkurat dét problemet er ekstra stort for funksjonshemmede, sier Handikapforbundets leder Tove Linnea Brandvik.
– Funksjonshemmede har generelt lavere inntekt enn befolkningen ellers. Vi vet at bare 40 prosent av funksjonshemmede er i jobb, og vi vet at funksjonshemmede har merkostnader på grunn av funksjonsnedsettelsen. Det gjør at mange bare har økonomisk tilgang til å kjøpe de litt eldre boligene, og ikke de nye, sier hun.
– 80 prosent av norske boliger er ikke tilgjengelige for oss som bruker rullestol. Det betyr at det utvalget av boliger som er tilgjengelige for å kjøpe med den økonomien som hoveddelen av funksjonshemmede har, er meget avgrenset. Det er behov for å få flere boliger som funksjonshemmede har tilgang til å kunne kjøpe, sier Brandvik.
– Alternativ: Omsorgsbolig
For dem som ikke har råd til å kjøpe bolig med heis, er alternativet omsorgsbolig, eller i verste fall sykehjem, sier Bente Johansen.
– Det er veldig mye dyrere for kommunen, fastslår hun.
Johansen viser til Årdal kommune som et eksempel. Der fordeler de fleste innbyggerne seg mellom de to tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal, og boforskjellene er store:
– I Øvre Årdal har tre borettslag installert heis, og det fjerde er på vei. Der er det nesten ikke etterspørsel etter omsorgsbolig. På Årdalstangen er det ikke kommet heis i noen av blokkene, og der er fortsatt etterspørselen etter omsorgsbolig stor. Nå har folk på Årdalstangen begynt å kjøpe seg leilighet i Øvre Årdal, sier Bente Johansen.
– Forskning fra Finland viser at du bor hjemme opptil sju år lenger i boliger med heis enn uten. Alt taler for heis: Det er bra både for samfunnet og for kommunene, sier hun.
Forskning fra Finland viser at du bor hjemme opptil sju år lenger i boliger med heis enn uten. Alt taler for heis: Det er bra både for samfunnet og for kommunene.
Kjemper videre
Nå skal statsbudsjettet behandles i Stortinget, og der kommer de ti organisasjonene bak brevet til å stå på og delta i høringer.
Men fra regjeringen får de ikke gehør foreløpig.
– I løpet av et tiår har vi fått mer enn 100.000 flere boliger i bygg med heis. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 42,5 prosent av alle boliger i boligblokker tilgang til heis. I mange deler av landet har det de siste årene vært bygget nye boliger som er godt egnet for at eldre kan bo lengst mulig hjemme, sier statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti.
Nå i 2022 er det 385.000 boliger i norske blokker som mangler heis. De siste ti årene har andelen med heis økt fra 34,5 til 42,5 prosent.
