Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Seks milliarder kroner for nye tog – men fortsatt med trappetrinn
Belag deg på førti nye år med heis for å komme inn på toget. Norske Tog kjøper fjerntog for seks milliarder kroner. Alle vognene har trappetrinn.
Det er ikke universell utforming, og det er et brudd på det Stortinget har vedtatt, ifølge Norges Handikapforbund og FFO. Organisasjonene går hardt ut mot de nye fjerntogene som Norske Tog har kjøpt.
– Dette er meget, meget alvorlig, sier Magnhild Sørbotten.
Hun er nestleder i Handikapforbundet og leder samferdselsnettverket i organisasjonen.
– Nei, disse togene følger EU-reglene om tilgjengelighet og tilrettelegging, protesterer statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet.
Lavt og lokalt
I fjor bestilte Norske tog nye lokaltog til rutene i osloregionen. Lokaltogene har lavt gulv og brede dører. På de stasjonene der plattformene har riktig høyde, kan alle passasjerene gå eller rulle rett inn uten trappetrinn eller heis.
Slik er ikke de nye fjerntogene.
– Det var ingen som tilbød oss lavt gulv ut fra de kravspesifikasjonene vi hadde, sier Sille Svenkerud Førner, som leder anskaffelsen av de nye fjerntogene.
Førner mener at det er noe helt annet å være avhengig av heis på disse togsettene enn på lokaltogene.
– Det er stor forskjell på om du står på Lillestrøm og skal til Skøyen kontra om du står på Oslo S og skal til Voss. Reisen er mye lenger. Derfor er tilbudet et helt annet med bistro, lekerom, flere forskjellige stoltyper og sovekupeer, sier hun.
IKKE BEGGE DELER: Norske tog fikk ikke tilbud på tog med både lavt og flatt gulv. (Illustrasjon: Stadler/Norske tog)
Forskjellig høyde
– Når du kommer på toget, er det helt flatt med enkel overgang mellom vognene, forteller Førner.
– Her er det høygulv for å håndtere den store variasjonen i plattformene, sier hun. De første nye togene tas i bruk på Bergensbanen i 2026, så kommer de på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen. Der varierer plattformene fra 30 til 76 centimeter høyde over skinnegangen.
Forskjellig høyde på plattformene blir et problem for de nye lokaltogene, også. Når de tas i bruk, er det bare fem av de 24 stoppestedene mellom Oslo S og Halden som har riktig høyde på plattformene.
– Det er viktig at trygg og god påstigning er mulig uansett hvilken plattform du står på, sier Sille Svenkerud Førner. Hun har liten tro på at det blir lik plattformhøyde på de fire fjerntogstrekningene.
Har trinnløse tog
Det er den sveitsiske produsenten Stadler som skal levere de nye fjerntogene. FFO har testet ut et annet tog fra Stadler. Smile, som det heter, tilbyr trinnfri adkomst fra plattformer på både 55 og 76 centimeter – de to standardene som er i bruk rundt i Europa.
– Vi er svært forundret over at Stadler ikke har tilbudt Smile da de sendte tilbud på denne anskaffelsen, skriver FFO i et brev til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Også Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund peker på Smile.
– De skrinlegger trinnfri adkomst selv når samme leverandør har tog med trinnfri adkomst som går i Europa i dag, sier hun.
SERVICE: Trinnfri tilgang til alle servicefunksjonene inne på toget har vært det prioriterte denne gangen, ifølge Samferdselsdepartementet. (Illustrasjon: Stadler/Norske tog)
40–50 år
– Fjerntogene blir laget for 40–50 år fremover. Det Norske Tog nå kjøper, betyr 40–50 år med mulig utestengelse, sier Sørbotten.
– Når de skal satse på heis som alternativ til trinnfri adkomst, så vet vi som triller rundt med rullestol, at det ikke er rent sjelden vi kommer til stasjoner der heisen ikke virker akkurat i dag. Da er du låst. Kanskje kan det finnes en rampe på stasjonen. Det tar tid, og kanskje er ikke vognen plassert slik at det er plass til å legge den ut. Både med heis og rampe tar av- og påstigning veldig mye mer tid, sier hun.
FLATT: Når du kommer på toget, er det helt flatt med enkel overgang mellom vognene, sier Sille Svenkerud Førner i Norske tog. (Foto: Norske tog)
Følger europeiske krav
Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) i Samferdselsdepartementet fastslår at krav til universell utforming var med i planleggingen hele veien.
– I prosessen for konseptvalgutredning kom det ingen innspill eller krav om trinnfri adkomst fra perrong til tog, sier hun.
Kroglund trekker frem at det er snakk om et tog med gjennomgående flatt gulv slik at det er trinnfri tilgang til alle funksjonene på toget.
– Tilgang til toget fra plattform for reisende som ikke kan bruke en trapp, er ivaretatt med bruk av heis eller rampe, skriver hun i en epost gjennom kommunikasjonsavdelingen i Samferdselsdepartementet.
Hun viser til EU-regelverket som heter TSI-PRM. Det stiller kav til at stasjoner og tog skal være tilgjengelige for alle reisende.
– Jernbanen følger disse EU-reglene som stiller krav til tilgjengelighet og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, sier Kroglund.
VAR MED: Krav til universell utforming var med i planleggingen hele veien, sier statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet. (Foto: Morten Brakestad)
Valgte flatt gulv
– I konkurranseutlysningen la Norske Tog likevel inn et ønske om trinnfri adkomst for å undersøke om markedet hadde mulighet til å tilby det, understreker statssekretæren.
Med høyt gulv er det mulig å ha universelt utformet innredning. Det ville ikke vært mulig for Stadler å levere sammen med lavere gulv, ifølge Kroglund. Smile-togene ble det rett og slett ikke levert inn noe tilbud om.
– I valget mellom av- og påstigning eller muligheten til forflytning mellom vognene, har Norske tog lagt til grunn det siste alternativet for å sikre komfort på langdistansereise, sier hun.
Hvis prosjektet sendes tilbake for å få til trinnfri adkomst, krever det mye både tid og penger.
– En ny konkurranse vil innebære et kontraktsbrudd, og leveringen ville bli forsinket med minimum to år, sier statssekretær Cecilie Knibe Kroglund.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
