Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Media må lytte til funksjonshemmede
Anne-Kat. Hærland skulle sett flere funksjonshemmede på TV, men uten at de må snakke om det å være funksjonshemmet.
– Jeg finner meg ikke i at de legger opp til aktiviteter som… Altså, det er som å plassere en lam person foran en trapp.
Anne-Kat. Hærland står lent til et stakittgjerde, blant kyr og kjendiser.
– De greiene her, det er ikke akseptabelt i det hele tatt, fortsetter hun.
På den gråvite himmelen over en rødmalt låve skimter vi det velkjente 2-tallet, som minner oss på at dette er TV2, det er reality, og det er publikumsvennlig dramatikk under oppseiling:
Anne-Kat. Hærland forlater Farmen Kjendis nesten før bondelivet har begynt.
Det skjer etter hun har fått vite at de skal holde en seremoni etter det har blitt mørkt.
Anne-Kat. Hærland vil ikke kunne orientere seg i skumringen, fordi hun har øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP). Omtrent samtidig kunne vi lese om det i VG under tittelen «Anne-Kat. Hærland i bråk med TV 2 om «Farmen kjendis»: − Uverdig» I et debattinnlegg i samme avis fikk hun støtte fra funkis-aktivist og politiker Guro Helene Bondevik, som har samme diagnose.
– Har du fått mange tilbakemeldinger etter episoden?
– For det første, kjennes det som det er hundre år siden, selv om det bare skjedde sist sommer. Akkurat nå er jeg nerdete opptatt av kunstig intelligens, som jeg har studert noen år. Så å kommentere dette nå, føles litt som å stå og skru inn en lyspære; vi står sammen med Edison, vi har strømmen og lyspæren, og så kommer noen løpende inn og sier at det er en mus på låven. Da ville jeg sagt at det at vi har fått strømmen, det er lite grann viktigere, sier Anne-Kat. Hærland til Handikapnytt.
- Født i 1972.
- Komiker, programleder og forfatter.
- Deltok i Farmen Kjendis, som ble sendt på TV2 denne vinteren, men forlot realityserien på grunn av for dårlig tilrettelegging for hennes funksjonsnedsettelse.
– Lytt til funksjonshemmedes erfaringer
Men selv om hun er mer opptatt av nåtiden og å se fremover, og Farmen Kjendis opptar henne mye mindre nå enn aktuell teknologisk utvikling gjør, deler hun sin opplevelse av diskriminering i realityserien:
Før innspillingen av Farmen Kjendis hadde Anne Kat. Hærland fortalt om diagnosen hun har, hva hun ikke kunne være med på og hva slags tilrettelegging hun trengte. Hun opplevde å bli forstått, selv om de heller ville intervjue henne og vise hvordan diagnosen påvirket akkurat henne, enn å bruke informasjon og videoer hun hadde sendt dem om RP.
– Å være med i slike program handler mye om tillit. Når man har en eller annen funksjonsnedsettelse, er det greit å informere om det, særlig når funksjonsnedsettelsen er usynlig, for da er ikke folk så flinke til å lytte til det du sier. Og hvis du ikke kan noe om funksjonsnedsettelsen fra før, er det enda viktigere å lytte. Jeg hadde inntrykk av at TV-teamet lyttet i forkant, men de har ikke drevet aktiv lytting, men trolig tenkt at “Det løser seg etter hvert”.
Dramatikken vi så på TV, hadde ifølge Anne-Kat. Hærland utviklet seg over flere dager, frem til hun altså pakket sakene sine og forlot gården, fordi en seremoni for deltakerne skulle foregå i mørket.
– Å gjøre ting i mørket, der går min grense, sier hun.
– Det er ikke gitt at jeg vil filmes da, akkurat som Cato (Zahl Pedersen, red.anm.) ikke vil filmes på do. De ville ikke plassert Cato i en situasjon hvor han trengte to armer!
Anne-Kat. Hærland minner om at det er vanlig respekt å ikke sette en person i en situasjon vedkommende har bedt om ikke å bli satt i, i et TV-program.
(Foto: Anton Soggiu/TV2)
Anne-Kat. Hærland minner om at flere enn henne har sagt de hadde en dårlig opplevelse på Farmen.
– Men jeg må innrømme at dette virker kjent: konflikter blir spisset i klippingen av opptak, og realitydeltakere forteller i ettertid om dårlige opplevelser. Burde du ikke vært forberedt på dette?
– Jo, jeg er forberedt på at de må klippe for å få en dramaturgi og en fremdrift i historien, det vet alle. Men det vi ikke vet, er at de vil fokusere på ting som du i forkant har forklart at du trenger hjelp til. Det blir feil fordi jeg hadde fortalt om de tingene som ville være ubehagelige for meg. Og husk at dette er ikke den vanlige Farmen. I Farmen Kjendis har vi blitt spurt om å delta.
Selv om konseptet er å drive en gård slik de gjorde for hundre år siden, ville hun ikke oppleve hvordan det var å ha nedsatt syn for hundre år siden.
– Akkurat som homofile deltakere skal slippe å bli behandlet som homofile ble den gangen.
Hun mener det hadde vært bra for programmet hvis de som laget det, hadde flere samtaler med henne og med Norges Handikapforbund i forkant.
– Endringer skjer ikke hvis de bare skal fortsette å få folk i rullestol opp på Galdhøpiggen – det er ikke det vi skal bli kjent for!
Les TV2s tilsvar til kritikken (lenke).
Funksjonsnedsettelse som dramaturgisk grep
Anne-Kat. Hærland vet også at det går an å lage TV med god tilrettelegging.
– Jeg har også opplevd helt fantastiske folk i TV-sammenhenger, som en 17-18 år gammel produksjonsassistent i Senkveld. Jeg sitter backstage, og så kommer jenta bort til meg og sier litt lavt: «Har du lyst til å bare gå de meterne gjennom der hvor du skal komme inn, sånn at du har prøvd det før du går i studio, siden dette blir filmet?» Og så gikk vi gjennom de mørke teppene, og hun viste meg hvor det var trappetrinn. Etterpå kunne jeg gå rett inn i studio, uten å grue meg, og kunne sette meg ned og prate om det jeg var der for å prate om, forteller Anne-Kat. Hærland.
– Og i «Alle mot alle» nå i høst, et vanlig studioprogram hvor det eneste som kan være problematisk, er å gå inn i studio hvor det er mørkt før du kommer inn i det lyssatte området. Da sa en at da kan du bare holde meg i armen mens du går. Og jeg skulle se på et bilde, men kunne ikke se alle detaljene, da ba jeg om å se det en gang til, og det var ikke noe problem å klippe etterpå, sier hun.
– De fleste mennesker er ganske ålreite når de skjønner at du trenger hjelp til ett eller annet, og noen bør lytte mer.
– Hvilke grep må produksjonsselskapene ta for å sikre seg at funksjonshemmede skal kunne delta i fremtiden?
– Først og fremst må de lytte. De må snakke med den personen det gjelder, for alle har forskjellige måter å gjøre ting på, ut fra hvilke funksjonsbegrensninger de har. Og så må de være opptatt av å ikke gjøre funksjonshemmingen til et dramatisk grep de skal smykke seg med i TV-programmet og vise hvor innmari flink du er til å ha med funksjonshemmede. Og ikke sett en person i en situasjon vedkommende har bedt om ikke å bli satt i. Det handler om vanlig respekt.
Helseminister eller homse
– Hvor viktig er det i seg selv at funksjonshemmede kan delta i realityserier?
– La meg si det sånn at ingen bør delta i realityserier, og det gjelder både funksjonshemmede og funksjonsfriske, så det er greit – hehe!
Se for deg det skadefrydefulle smilet som har fulgt replikkene til Anne-Kat. Hærland på TV og scenen – nå er det på plass.
– Men de som har lyst, skal kunne delta på akkurat det de har lyst til, og endringene som da må gjøres i produksjonen, de burde ikke være så vanskelige å få til. Men funksjonshemmede må være veldig forsiktig og tenke i forkant på hvordan produksjonen kommer til å fremstille dem!
Nå snakker ikke Anne-Kat. Hærland spesielt om Farmen.
– Pass på at de ikke vil du skal være der for at de skal kunne stå med tommelen opp ved siden av rullestolen din for å vise at de er så inkluderende.
Hun ser flere problemer med det: både at bare de med synlige funksjonsnedsettelser blir vist på TV og at funksjonshemmede bare får delta i kraft av å være funksjonshemmet.
– Jeg skjønner ikke at de har lyst til å fremstille seg selv som så endimensjonale, sier hun om journalister som trekker frem funksjonsnedsettelsen til et intervjuobjekt som skal snakke om noe annet.
– Det er som at du skulle innledet et intervju med Bent Høie, da han var helseminister, med at han var homo før du begynte å spørre om koronasituasjonen. Du gjør det bare ikke!
Bitten Munthe Kaas
Anne Kat. Hærland mener at funksjonshemmede som er i en intervjusituasjon om noe annet enn det å være funksjonshemmet, selv har et ansvar for å si nei.
– Av og til må vi bare gå, slik som andre minoriteter har gjort.
Denne erkjennelsen har ikke kommet til Anne-Kat. Hærland som noen plutselig åpenbaring. Gjennom oppveksten på 1980-tallet ble hun minnet på funksjonshemmedes kamp for sine rettigheter. Stemoren hennes var Bitten Munthe Kaas, en journalist med funksjonshemmede som sitt spesialfelt. Googler du Bitten Munthe Kaas, finner du minneord som godt beskriver engasjementet hennes, og du får opp treff om boktitler, magasinet “Samfunn for alle”, hvor hun var redaktør, og om Karl Evangs pris for helseopplysning.
– Jeg husker første ferietur til Hellas på 80-tallet. Vi gikk rundt og syntes alt var så koselig. Bitten ba oss telle alle funksjonshemmede vi så. Og vi så ingen, ikke sant, og Bitten fortalte at det var fordi de ble bortgjemt. Det gjorde veldig inntrykk på meg at funksjonshemmede var noen man skammet seg over. Det var ubegripelig for meg at man skammet seg over dét – da trodde jeg vi måtte tilbake til den verden jeg trodde var i svarthvitt.
Sannsynligvis får vi ikke se eller høre Anne-Kat. Hærland snakke så mye mer om opplevelsene på Farmen Kjendis.
– For hvert minutt jeg snakker om Farmen Kjendis, mister jeg et år med teknologisk fremgang som jeg må ta igjen senere. Hadde jeg vært sjefen i produksjonsselskapet, ville jeg sagt at dette skal vi evaluere, med samtaler med hver deltaker uten media til stede, for å høre hva vi kan lære av det som skjedde. Og hvis de ikke gjør det, så samma det – lineær-TV er borte om et par år uansett!
Rå latter.
– Vi er på vei inn i en tid hvor vi ikke kan stole på det vi ser. Jeg kan lage deep fake bilder av hva som helst, med stemme og alt. Og jeg, med min 30 års erfaring med å ha RP, er vant til å leve i en verden hvor jeg ikke kan stole på det jeg ser. Dere er ikke vant til det!
