Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Advarer mot segregering og spesialløsninger i boligpolitikken
Regjeringens foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven vil føre til at samfunnsutviklingen går i feil retning, advarer SVs Karin Andersen. En misforståelse, mener regjeringspartiene.
I forrige uke behandlet kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget regjeringens forslag til endringer av plan- og bygningsloven.
På forhånd har både Handikapforbundet, Blindeforbundet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) advart blant annet mot en foreslått endring av lovens formålsparagraf, der man føyer til at boliger skal omfattes av krav til tilgjengelighet, og at dette forstås som «særskilte løsninger for funksjonshemmede».
Fram til nå har bare begrepet universell utforming vært omtalt i formålsparagrafen, uten at man har skilt mellom boliger og annen bebyggelse.
20 år tilbake i tid
Norges Handikapforbund skrev i sin høringsuttalelse til forslaget at de mener det setter boligpolitikken 20 år tilbake i tid, siden tilgjengelighetskravene ikke lenger forstås som en allmenn kvalitet, men i stedet blir et spørsmål om særløsninger.
Les mer: NHF: – ET LOVFORSLAG SOM GJØR OSS TIL ANNENRANGS BORGERE
Kritikken fra organisasjonene ble løftet fram av SVs Karin Andersen da saken ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen. Hun etterlyste også tydeligere innsats for universell utforming på flere punkter i forslaget til lovendringen.
Samfunnsutvikling feil vei
I en merknad viser Karin Andersen til at regjeringen har ratifisert FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og dermed forpliktet seg til å utforme framtidens samfunn slik at det fremmer likestilling for alle, også for personer med nedsatt funksjonsevne.
«Da må endringer i lovverk som skal realisere dette målet, fremme og ikke hemme likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne proposisjonen viser på flere punkt at regjeringen ikke gjør dette, men legger til rette for en samfunnsutvikling som går i motsatt retning», heter det i komitemerknaden fra SVs representanten.
Segregering og spesialløsninger
Hun peker på at intensjonen med universell utforming er at alle i samfunnet skal kunne benytte samfunnets goder, også boliger.
«Når regjeringen nå ikke forutsetter universell utforming, og kun legger fram krav om tilgjengelighet for en bestemt gruppe, personer med nedsatt funksjonsevne, mener dette medlem at det fører til segregering og spesialløsninger for denne delen av befolkningen. Det er mangel på boliger som er universelt utformet, og å endre lovverket slik at det skal bli enklere å omgå dette kravet, er å sette likestillingen i revers», påpeker Andersen videre.
Det er mangel på boliger som er universelt utformet, og å endre lovverket slik at det skal bli enklere å omgå dette kravet, er å sette likestillingen i revers.
Hun mener det er en uønsket samfunnsutvikling at nye boliger skal forutsette særløsninger og tilpasninger for den enkelte.
«Stortingets intensjon med å vedta blant annet likestillings- og diskrimineringsloven var nettopp å komme bort fra særløsninger og negativ forskjellsbehandling av en betydelig andel av befolkningen. Allmenne bestemmelser, som blant annet er knyttet til bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, må derfor ivareta kravet til universell utforming også for boliger og kan ikke erstattes med særløsninger og tilpasninger for den enkelte.»
Mener SV misforstår
Komitemedlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener derimot det «må bero på en misforståelse» at det i dag er et krav om at alle boliger skal være universelt utformet.
«Plan- og bygningslovgivningen har ikke, og har aldri hatt, krav om at boliger skal være universelt utformet. Det er tilgjengelighet som er gjeldende krav for boliger. Kravet om universell utforming gjelder i hovedsak publikums- og arbeidsbygg samt ulike uteområder», skriver regjeringspartiene i en merknad.
Men Karin Andresen viser til at tilgjengelighetsbegrepet i dagens byggtekniske forskrift faktisk er forankret i begrepet universell utforming.
Hun minner om at «forholdet mellom universell utforming og tilgjengelighet er annerledes enn det som proposisjonen antyder. Tilgjengelighet er kun en del av universell utforming. For bolig gjelder i all hovedsak den delen av universell utforming som handler om bevegelsesfrihet/ingen fysiske hindringer».
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
