Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Alt jeg ønsker, er å kunne vaske meg når jeg føler for det, og lage mat når jeg er sulten
– Alt jeg ønsker, er å kunne vaske meg når jeg føler for det, og lage mat når jeg er sulten
Mangelfull tilgjengelighet og tydelig forfall preger omsorgsboliger som Larvik kommune tildeler funksjonshemmede. Men siden leilighetene er organisert som et borettslag, blir det opp til beboerne selv å sette dem i stand. Det har de ikke råd til.
– Alt jeg ønsker, er å kunne vaske meg når jeg føler for det, og lage mat når jeg er sulten. Men i denne leiligheten går ikke det, sier Trude Merethe Sivertsen oppgitt.
Hun viser fram et nedslitt bad med et trangt dusjkabinett der dusjstolen knapt får plass, og som hun ikke kommer seg inn i uten assistanse.
Med amputert høyrebein og lammelser på venstre side har hun svært dårlig balanse og bevegelighet.
Kjøkkenet har lite benkplass. Det finnes en uttrekkbar skjærefjøl, men den kan hun ikke jobbe med når hun bare kan bruke den ene hånda. Og de fastmonterte overskapene er for høyt oppe til at hun rekker opp. Noen hevbar arbeidsstol har hun ikke.
Terskelen i døråpningen til den lille balkongen om at boligen er oppført før de seneste tilgjengelighetskravene i byggteknisk forskrift.
I ti år har Trude Merethe Sivertsen bodd i toromsleiligheten i Bukta borettslag i Stavern. Like lenge har hun kjempet for å få boligen bedre tilrettelagt og satt i stand.
Men ingenting har skjedd, forteller hun. Sivertsen hevder også at hun ikke har fått tilgang på kommunal ergoterapi for å få hjelp med å skaffe arbeidsstol på kjøkkenet, eller andre hjelpemidler i boligen.
– Hadde leiligheten vært bedre tilrettelagt, ville jeg vært mye mer selvhjulpen, sier hun.
Hadde leiligheten vært bedre tilrettelagt, ville jeg vært mye mer selvhjulpen.
«Vanskeligstilt på boligmarkedet»
Det er Larvik kommune som har tildelingsrett til de 29 omsorgsboligene i Bukta borettslag. Her kan du få søke om å få bo hvis du oppfyller kommunens egne kriterier om at du har «spesielle behov» og er «vanskeligstilt på boligmarkedet», slik at du ikke selv klarer å skaffe deg en egnet bolig på annen måte.
Blant dem som nevnes i kommunens retningslinjer for tildeling, er «personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning».
Bukta ligger i tilknytning til et kommunalt dagsenter i Stavern og er organisert som et borettslag. Innskuddet er på 370 000 kroner, og den månedlige husleia er på 7300 kroner.
Men i motsetning til et vanlig borettslag er reglene slik at andelen går tilbake til Larvik kommune når en andelseier dør eller flytter ut.
Klikk på bildene i fotogalleriet under for å forstørre dem.
Ikke råd til å pusse opp
Ole Henrik Pettersen er Sivertsens nabo. Han har bodd i Bukta borettslag i to og et halvt år. Han fikk innvilget søknaden om leiligheten fordi han trengte en bolig som egnet seg bedre for ham som rullestolbruker.
Men også han er sterkt kritisk til den manglende tilgjengeligheten i leiligheten som skulle være tilrettelagt for ham som rullestolbruker.
På samme måte som Sivertsen sliter han med bad og kjøkken, upraktiske løsninger og generelt bygningsmessig forfall.
Begge de to naboene har henvendt seg til kommunen og bedt om at boligene utbedres. Svaret har vært, forteller de, at de selv må forestå utbedringene selv.
Men ingen av dem har økonomi til å bygge om bad og kjøkken, som de mener vil være nødvendig for at boligene skal kunne fungere.
– Jeg har utbetalt cirka 15000 kroner i måneden. Av det betaler jeg 7300 kroner i husleie. Da sier det seg selv at jeg ikke har råd til å få bygd nytt bad og kjøkken, sier Trude Merethe Sivertsen.
Kommunen svikter
Ole Henrik Pettersen mener kommunen svikter sine forpliktelser ved å skyve ansvaret over på beboerne. Det er jo nettopp fordi de mangler økonomi til å kjøpe bolig at de bor her.
– Det mest graverende er at når du signerer tildelingsbrevet fra kommunen, får du ikke beskjed om at du må stå for alle kostnadene selv. Hadde vi visst det, ville vi sett at vi ikke har råd, sier han.
Det mest graverende er at når du signerer tildelingsbrevet fra kommunen, får du ikke beskjed om at du må stå for alle kostnadene selv. Hadde vi visst det, ville vi sett at vi ikke har råd.
Pettersen påpeker at leilighetene er definert som omsorgsboliger, selv om senteret er organisert som borettslag. Dermed har kommunen ansvar for å sørge for at de er tilrettelagt, mener han.
Bygningen som huser de 29 leilighetene, bærer preg av manglende vedlikehold. Ifølge Pettersen og Syvertsen er det knapt gjort noe siden det sto ferdig i 1997.
De to forteller at det sør rett inn i den uisolerte gangen utenfor leilighetene om vinteren, slik at det legger seg is på gulvet. Det har hendt mer enn en gang at noen av de eldre beboerne har sklidd og falt, forteller Pettersen.
De to klager på dårlig ventilasjon og et inneklima som går på helsa løs.
– Du svetter masse, men får ikke vasket deg fordi badene ikke er tilrettelagt, sier Pettersen.
Ikke tilfredsstillende
De to naboene kjemper en kamp for å få kommunen til å ta større ansvar for vedlikehold, standard og tilgjengelighet i Bukta borettslag. Men har så langt ikke opplevd å bli hørt.
Tidligere i år inviterte de Norges Handikapforbund, varaordfører Rune Høiseth og flere andre lokalpolitikere på befaring. Lokalavisen Østlands-Posten var også til stede.
– Dette tilfredsstiller absolutt ikke kravene til tilrettelegging og holder ikke i forhold til de krav som gjelder i dag, sa varaordfører Høiseth til avisa etter befaringen.
Han lovte å ta saken opp med kommunalsjef og rådmann. 1. september ble forholdene rundt Buktasenteret tatt opp i Larvik kommunes kontrollutvalg der rådmannen ble bedt om å orientere om kommunens ansvar i omsorgsboliger, særlig de som er organisert som borettslag.
Oppdatering, 29. oktober 2o2o: SVs stortingsrepresentant Karin Andersen frykter at kommunene løper fra ansvaret de har for personer som trenger tilpasning av boligen. Les mer: FRYKTER AT PENGER TIL BOLIGTILPASNING FORSVINNER I DET STORE SLUKET
Vanskelig å få svar
På den samme befaringen var også Gro Børresen Rohde til stede. Hun er leder i Norges Handikapforbunds lokallag i Søndre Vestfold og har fulgt Bukta-beboernes kamp for en bedre bosituasjon.
– Disse leilighetene er dårlig vedlikeholdt og dårlig tilrettelagt. De er tildelt som omsorgsboliger, men det er ikke slik de fungerer, konstaterer hun.
Rohde er medlem i det kommunale rådet for funksjonshemmede i Larvik. Der har Bukta-saken vært tatt opp, men hun synes det har vært vanskelig å få ordentlige svar.
– Vi får bare beskjed om at dette er et privat borettslag. Det virker på meg som om kommunen skyver ansvaret over på dem som bor der. Men så lenge ingenting gjøres, vil det jo bli et kjempestort vedlikeholdsetterslep, som noen må ta regningen for før eller senere, sier hun.
Rohde mener problemene i Bukta borettslag gjenspeiler et stort samfunnsproblem.
– Trude og Ole fortjener så mye mer. Men det finnes mange andre som sliter med det samme som dem. Mange kommuner organiserer omsorgsboliger som borettslag, påpeker hun.
Trude og Ole fortjener så mye mer. Men det finnes mange andre som sliter med det samme som dem. Mange kommuner organiserer omsorgsboliger som borettslag.
Problematisk med store rullestoler
Lisbeth Eikenæs er styreleder i Bukta borettslag. Hun bor ikke der selv, men er oppnevnt av Larvik boligbyggelag, som er forretningsfører for borettslaget. Eikenæs er også styreleder i to andre borettslag i Vestfold-byen.
Overfor Handikapnytt avviser hun at Bukta er preget av bygningsmessig forfall.
– Vi er på befaring nesten hvert år, og jeg vil ikke påstå at vedlikeholdet er dårlig, sier hun til Handikapnytt.
Samtidig er hun klar på at innvendig vedlikehold, utstyr og utbedringer i selve leilighetene er beboernes eget ansvar, og at det er beboernes eget valg og vurdering om de kan bo der.
– Jeg ser selvfølgelig at det kan være problematisk med store rullestoler i disse leilighetene, men det er ikke noe borettslaget kan gjøre noe med, sier hun.
Jeg ser selvfølgelig at det kan være problematisk med store rullestoler i disse leilighetene, men det er ikke noe borettslaget kan gjøre noe med.
Lisbeth Eikenæs mener beboerne må ta problemene opp med Larvik kommune, som har tildelingsretten til leilighetene.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Kommunen varsler løsninger
Larvik kommune varsler at de vil finne løsninger for beboerne i Bukta borettslag som ikke har god nok tilrettelegging i leilighetene sine.
Men kommunen kan ikke uten videre gå inn og rehabilitere dem. Det handler om at leilighetene ikke er kommunens eiendom – til tross for at det er kommunen selv som har tildelingsrett.
Det forklarer Audun Auby, virksomhetsleder Arbeid og Aktivitet i Larvik kommune. Han svarer Handikapnytt på vegne av kommunen og understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag om utfordringene knyttet til eldre og uhensiktsmessige omsorgsboliger, men uten å kommentere de konkrete problemene som Ole Henrik Pettersen og Trude Merethe Sivertsen opplever.
Borettslagsmodellen begrenser
Auby innrømmer åpent at det finnes omsorgsboliger i Larvik kommune som ikke er tilrettelagt på en god nok måte for personer med bevegelsesutfordringer. Det gjelder særlig noen av de eldre leilighetene som ble bygget før moderne tilgjengelighetskrav ble standard.
Larvik kommune eier selv 400 boliger som leies ut til personer som trenger dem. Her kan kommunen selv gjøre de endringene som er nødvendig for at boligene skal fungere for funksjonshemmede. Men det er annerledes med borettslag.
– Borettslagsmodellen var en forutsetning for å få husbanktilskudd den gangen de ble bygd. Men denne organiseringsformen legger begrensninger på hva kommunen kan gjøre. Vi kan ikke bare gå inn og utbedre boliger som andre eier, forklarer han.
Sørge for løsninger
Saken om Bukta borettslag har vært tatt opp både i Larvik kommunes kontrollutvalg og av det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og administrasjonen ser etter løsninger på problemene som er tatt opp.
– Vi må vi sørge for løsninger som gjør at folk kan bo med størst mulig grad av frihet og selvhjulpenhet. Det er dit vi vil, sier han.
Vi må vi sørge for løsninger som gjør at folk kan bo med størst mulig grad av frihet og selvhjulpenhet. Det er dit vi vil.
Auby peker på to ulike muligheter som kommuneadministrasjonen utforsker. Den ene er å bistå beboere med å søke om tilretteleggingstilskudd fra kommunen som skal gå til å gjøre boligen bedre egnet for den enkelte. Dette er tilskudd som tidligere ble forvaltet av Husbanken, men som fra og med i år er lagt inn kommunenes rammeoverføringer, som en del av kommunenes ansvar for å gi økonomisk hjelp til å tilpasse boliger.
Den andre muligheten er at kommunen rett og slett kjøper leilighetene, setter den i stand og leier den ut til dem som bor der. Kommunen har nemlig hjemmel for å eie inntil 10 prosent av leilighetene i borettslag, ifølge Auby.
– Men dette må i så fall skje som en frivillig løsning i samarbeid med dem som bor der, understreker han.
***
Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 05/20.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.