Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Bemanningsbransjen kan få funksjonshemmede ut i jobb
Tor Andreas Bremnes mener bemanningsbransjen kan være en viktig døråpner for funksjonshemmede som vil ut i arbeidslivet, slik den har vært for ham selv.
– Jo mer kompetanse jeg fikk, desto mer frustrert ble jeg, forteller Tor Andreas Bremnes om sin egen erfaring som arbeidssøkende.
Han har opplevd å skrive hundrevis av søknader uten napp, ikke engang på stillinger han åpenbart var overkvalifisert for.
Han har opplevd arbeidsgivere som tvilte på om han – som funksjonshemmet med en CP-diagnose – var mentalt i stand til å betjene et kasseapparat, til tross for at han kunne vise til fartstid som daglig leder i en kiosk.
I dag er Tor Andreas Bremnes key account manager (kundeansvarlig) i Manpower i Bergen, politisk aktiv i Arbeiderpartiet og i LO-forbundet Handel og Kontor.
Årets talsperson
Og nylig ble han hedret som «Årets talsperson 2021» av NHO Service og Handel.
Bremnes ivrer for å synliggjøre mulighetene som bemanningsbransjen åpner for folk som ofte blir stående utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og andre grupper med såkalte «hull i CV-en».
– Når jeg ser hvor verdifull denne bransjen er for meg og mange andre og hvor mange den faktisk hjelper ut i jobb, blir jeg veldig frustrert over den ensidige kritikken, sier han til Handikapnytt.
Prøvde alt.
Hans egen historie som jobbsøker dokumenterer hvor vanskelig det kan være å få innpass i arbeidslivet når man har en funksjonsnedsettelse.
Han prøvde alt, også å fjerne opplysninger om funksjonsnedsettelsen fra CV-en. Da kom han rett nok på noen intervjuer, men da arbeidsgiverne møtte ham og så måten han går på, var ikke reaksjonen til å misforstå: de så straks for seg problemer de ikke ønsket seg – men som ikke fantes i virkeligheten.
– Jeg gikk også så langt den andre veien at jeg skrev i søknaden at jeg kunne få lønnstilskudd, enda jeg overhodet ikke trenger det, sier han.
Jeg gikk også så langt den andre veien at jeg skrev i søknaden at jeg kunne få lønnstilskudd, enda jeg overhodet ikke trenger det.
- Bemanningsbransjen i Norge sysselsetter om lag 28 000 årsverk, fordelt på rundt 80 000 arbeidstakere. Det betyr at mange i denne bransjen jobber deltid.
- Gjennomsnittlig årlig timetall i 2019 var 611 timer. Mange har studier eller andre jobber ved siden av, og noen ønsker ikke å jobbe fulltid.
- Bygg- og anleggssektoren står for en snau tredel av timetallet som bransjen leier ut. Resten er fordelt på en lang rekke bransjer.
- I 2013 ble EUs vikarbyrådirektiv tatt inn i arbeidsmiljøloven, og i 2018 vedtok Stortinget ytterligere lovendringer som innebærer at man som ansatt i et bemanningsselskap må ha forutsigbarhet for arbeidsmengde gjennom stillingsprosent og arbeidsplan.
- Kilde: Verdien av bemanningsbransjen, Menon Economics, 2021
Døren sto åpen
Når Tor Andreas Bremnes fikk jobb hos Manpower i Bergen, var det gjennom nettverket sitt og ikke en åpen søknad. Derfra har han bygget seg opp til den stillingen og posisjonen han har i dag.
Han tror den samme døren som sto åpen for ham, også er åpen for mange andre.
– 60 prosent av dem som får jobb i bemanningsbransjen, kommer enten fra skolebenken eller fra arbeidsledighet. Og mange har hull i CV-en, sier han, med henvisning til en fersk rapport fra Menon Economics.
Nå oppfordrer han flere funksjonshemmede som sliter med å få innpass på arbeidslivet, til å registrere seg hos bemanningsselskaper.
Mulig å tilrettelegge
En viktig del av jobben hans i dag, er å finne riktige kandidater til kunder med arbeidsoppgaver som må løses.
– Når jeg skal formidle noen, spør jeg om mulighetene for tilrettelegging av arbeidsplassen. Ofte mangler bevisstheten om dette. Og ofte lar det seg fint gjøre å tilpasse, sier han og viser til flere tilfeller der han har kunnet formidle funksjonshemmede til jobber ute hos Manpowers kunder.
Omgår barrierer
Folk som ansettes i bemanningsselskaper som Manpower, blir utleid til midlertidige oppdrag ute hos kunder som trenger noen til å gå inn i for eksempel et vikariat. Og mange ender med å bli ansatt hos kundene etterpå.
Bremnes mener man dermed omgår en av de høyeste barrierene som funksjonshemmede i dag møter når de vil i jobb.
TYDELIGERE KRAV: Tor Andreas Bremnes mener det er viktig å stille klare krav til arbeidsgivere om å ansette flere medarbeidere med funksjonsnedsettelse. (Foto: Trine Thomsen, Manpower)
– I Norge har vi et arbeidsliv med veldig høye kompetansekrav. Mange med behov for inkludering når ikke opp i vanlige søknadsprosesser, og det blir fort en ond sirkel. Gjennom bemanningsselskapene får folk mulighet til å prøve seg, vise seg fram og bygge opp kompetanse. Da står de mye sterkere neste gang de søker på en ledig jobb, argumenterer han.
Positiv diskriminering
Bremnes mener manglende krav til arbeidsgivere også er en viktig årsak til at færre funksjonshemmede er i jobb i Norge, enn i flere andre land. For eksempel i Italia er det er lovkrav om det må være minst en funksjonshemmet på arbeidsplasser med 15 eller flere ansatte.
– Mulighet til positiv diskriminering og sanksjoner mot dem som ikke oppfyller kravene, vil tvinge arbeidsgivere til å tenke mer proaktivt, mener han.
Vil forby bemanningsbransjen
Selv om Tor Andreas Bremnes framholder bemanningsbransjens rolle i inkludering, er den også omdiskutert – ikke minst i fagbevegelsen og på venstresiden i det politiske landskapet der Tor Andreas Bremnes selv hører hjemme. Både SV og Rødt ønsker rett og slett å forby den.
Han mener mye av kritikken er misforstått.
– Fra 2019 er det slik at man får fast ansettelse i bemanningsselskapet. Dersom noen av mine folk blir arbeidsledige, risikerer jeg å måtte betale dem garantilønn. Det betyr at vi har en egeninteresse i å få folk ut i jobb igjen. Så hva er alternativet? Om bemanningsbransjen skulle bli forbudt, må folk jakte på de midlertidige stillingene på egenhånd uten å ha noen i ryggen, sier han.
Bremnes viser dessuten til at flere av de mest kritiserte sakene i mediene handler om selskaper som flytter fast ansatte ut i egne datterselskaper for så å leie dem inn igjen. Dette gjøres for å omgå arbeidsgiveransvaret.
– Dette er noe helt annet enn den seriøse bemanningsbransjen, sier han.
GJENNOM FORDOMSFILTERET: Bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og Handel mener mange kan ha nytte av å ha et bemanningsselskap på laget når de skal ut i jobb. (Foto: Jon Amundsen, NHO Service og Handel)
Lavere terskel
Det finnes ikke tall som direkte dokumenterer hvilken rolle bemanningsbransjen spiller for å få mennesker med funksjonsnedsettelser ut i arbeid.
Men bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og Handel – som representerer 140 bemanningsforetak i Norge – kan i hvert fall legge fram en fersk medarbeiderundersøkelse som viser at mange jobber i disse bedriftene nettopp fordi terskelen er lavere enn i mange andre deler av arbeidslivet.
37 prosent av dem som er ansatt som utleid medarbeider, sier at det er fordi det er lettere å få jobb på den måten. Og 36 prosent mener at bemanningsbransjen er en god inngangsport til arbeidslivet.
– Grunnlaget for en bemanningsbedrift er å få folk ut i jobb. Det innebærer at de har som jobb å selge deg inn, og at de er gode til å se muligheter, sier Even Hagelien.
Grunnlaget for en bemanningsbedrift er å få folk ut i jobb. Det innebærer at de har som jobb å selge deg inn, og at de er gode til å se muligheter.
Dette kan være en fordel for dem som ellers sliter med å komme gjennom i en vanlig rekrutteringsprosess, slik Tor Andreas Bremnes forteller om. Og som han selv er et eksempel på.
– Å komme komme gjennom det første fordomsfilteret kan være vanskelig for mange. Det kan være lettere om du har en støttespiller i et bemanningsselskap som legger fram dine sterke sider for en kunde, sier Hagelien.
Kontakt med næringslivet
– Men er det ikke Nav som skal gjøre den jobben med å få folk i jobb?
-– Nav gjør en veldig god jobb, men en offentlig etat vil aldri kunne klare å ha den samme kontakten med næringslivet som bemanningsselskapene lever av. Det er jo her de får sine inntekter, svarer Hagelien.
Og fordi medarbeiderne er ansatt i selskapet, er det også viktig for bemanningsselskapene å lykkes med å finne kunder og oppgaver. Hagelien understreker at utleie og midlertidighet er to forskjellige ting.
– Jeg er glad i den norske modellen der hovedregelen er faste stillinger. Vi skal ha et trygt arbeidsliv, sier han.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
