De nærmere 60 millioner kronene skal utbetales i sin helhet innen to uker, og erstatningen skal gis i dollar, står det i dommen fra Gulating lagmannsrett.

Familien ba om engangsutbetaling og har altså fått medhold i dette. I tillegg må staten ved Pasientskadenemnda ut med 3,8 millioner kroner i sakskostnader, skriver Bergens Tidende.

Bakgrunnen er at Davis fikk en alvorlig hjerneskade da hun ble født på Kvinneklinikken i Bergen i 2012. Familien har krevd at hun få pasienterstatning stor nok til å kunne dekke utgiftene med livslang pleie i USA.

Davis og familien er bosatt i Houston i USA.

(©NTB)

Det melder Nettavisen.

Aftenposten har snakket med en av deltakere på tiltaket, som selv tvitret om tiltaket. Hendelsen har fått mye kritikk på det sosiale mediet, blant annet fra finanspolitisk talsperson for SV, Kari Elisabeth Kaski.

«Dette er så klin kokos vanvittig opplegg. Sånn kan vi ikke holde på», skriver hun på Twitter.

Tiltaket skjer i regi av Nav Midt-Norge, men blir gjennomført av en innleid tiltaksleverandør.

Avdelingsdirektør hos leverandøren Prima, Annette Munkvik, ønsker ikke å kommentere kritikken.

– Jeg vil presisere at vi har et faglig tilbud som går hele året. Vi driver jobbsøkeraktiviteter som gir arbeidssøkere mestring, motivasjon og karriereferdigheter. Vi yter individuell kartlegging og det legges individuelle planer i samarbeid med Nav og arbeidssøkerne, sier hun.

Avdelingsdirektør May Beate Haugan i Nav Trøndelag sier at de vil undersøke saken nærmere.

(©NTB)

563.500 personer, eller 10,7 prosent av befolkningen hadde i 2021 en inntekt på 251.600 kroner eller lavere. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er en svak nedgang fra året før med 0,3 prosentpoeng.

Inntektsveksten økte mest for enslige forsørgere med barn mellom 0 og 5 år. De hadde en realvekst i medianinntekten etter skatt, lik 3 prosent, til 408.000 kroner.

Aleneboende under 30 år opplevde også en relativ god inntektsvekst på 1 prosent.

Svakest inntektsvekst finner vi blant personer 67 år og eldre, som er de eneste husholdningstypene som opplevde et fall i realinntektene i 2021, tilsvarende 0,3 prosent for aleneboende og 0,2 prosent for par uten barn.

Hvordan lavinntekten blir seende ut for 2022 er ikke foreløpig ikke kjent, men året har vært preget av prisvekst, økte strømpriser og økonomisk uro.

Regjeringen sender et forslag på høring om å lovfeste at kommuner ikke kan bosette barn, unge og voksne under 50 år i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester beregnet for eldre. Det skriver regjeringen på sine nettsider.

Ifølge VG , som først skrev om saken, vedtok et enstemmig Storting i 2018 at barn ikke skal måtte bo på sykehjem mot barnets beste og foreldres ønske.

Regjeringens lovforslag vil også omfatte omsorgsboliger, men kun omsorgsboliger der personer under 50 år må dele oppholdsrom, som kjøkken, bad, stue og lignende, med personer som er betydelig eldre enn dem selv.

(©NTB)

Norges juridiske forpliktelser etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) har blant annet krav om effektive nasjonale rettsmidler ved krenkelser av menneskerettskonvensjoner. Det kan i visse tilfeller medføre at det må finnes en mulighet til å kreve erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap.

 I dag finnes det ingen uttrykkelig hjemmel i norsk rett for erstatning ved menneskerettighetskrenkelser, og praksis særlig fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir grunn til å stille spørsmål om norske erstatningsregler fullt ut oppfyller kravene som følger av EMK.

– Å sikre at vi har tilstrekkelige ordninger nasjonalt for å reparere krenkelser av menneskerettighetene, er etter mitt syn en lovgiveroppgave. Jeg er glad for at vi nå får en utredning av dette spørsmålet, slik at vi får et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for lovendringer, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

Utredningen, som skal ferdigstilles innen 1. august 2023, skal gjennomføres av professor Kjetil Mujezinović Larsen ved Universitetet i Oslo.

(©NTB)

I første søknadsrunde kom det inn nærmere 1100 søknader, der det ble søkt om over 570 millioner kroner. Potten på 100 millioner kroner ble fordelt på 250 søkere.

– Selv om en god del søkere fikk avslag forrige søknadsrunde, kan de søke på nytt denne runden. Vi håper på mange søkere denne runden også, sier Marianne Skjeldestad Hove som er avdelingsdirektør for frivillighetsstøtte i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Frivillige lag og organisasjoner og kommunale fritidsklubber eller ungdomshus kan søke tilskudd i ordningen, som Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter.

Ordningen gjelder både organisert idrett, egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, som for eksempel friluftsliv.

– Formålet er å legge til rette for at flere barn og unge kan delta i fysisk aktivitet. Det kan gis tilskudd til prosjekter eller til å få dekket engangsutgifter, forteller Hove.

Fristen for å søke på ordningen er 16. februar klokken 13.00.

Dette er målgruppene for ordningen:

• Barn og ungdom fra 6-19 år i familier med vedvarende lavinntekt.
• Jenter med minoritetsbakgrunn fra 6 til 19 år, og jenter fra 6 til 19 år generelt i sammenhenger der jenter er underrepresentert eller opplever særlige barrierer.
• Personer med funksjonsnedsetting. Denne målgruppen er ikke aldersbegrenset.
• Nåværende og framtidige unge ledere og trenere, opp til 26 år, som er jenter/kvinner, personer med funksjonsnedsettelse eller personer med minoritetsbakgrunn.

Antallet søknader om sosialhjelp har økt med 18 prosent fra oktober 2021 til samme måned i år, blant annet som følge av det høye antallet ukrainske flyktninger som har kommet til Norge.

Nå får kommunene en veileder som skal gi Nav-kontorene et oppdatert hjelpemiddel for å utøve skjønn og foreta konkrete og individuelle vurderinger, opplyser arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Den nye veilederen anbefaler Nav-kontorene blant annet å stille mindre krav til kartlegging og dokumentasjon, og til å være tilbakeholden med å kreve salg av eiendeler dersom hjelpebehovet er kortvarig. Barns behov skal tas spesielt hensyn til, heter det.

Nilsen hadde til slutt 26,7 sekunder til gode på canadiske Natalie Wilkie.

En annen canadisk løper, Britanny Hudak, tok tredjeplassen. Hun var slått med ytterligere et drøyt halvminutt av suverene Nilsen.

I klassen for synshemmede gikk Thomas Oxaal inn til en sterk tredjeplass. Han var i mål slått med drøye fire minutter av vinneren Zebastian Modin fra Sverige.

Trygve Steinar Toskedal Larsen ble nummer fire i klassen for menn stående.

Vestlendingen har aldri vunnet fem verdenscupseirer på rappen tidligere.

23-åringen har seiret i både slalåm og storslalåm tidligere i sesongen. I onsdagens renn i Steinach am Brenner sto årets første super-G-renn på programmet.

– Jeg har aldri tatt fem verdenscupseirer på rad. Nå er jeg virkelig i flytsonen, sier Jesper Saltvik Pedersen.

Onsdagens seier var knapp. Saltvik Pedersen slo sin argeste konkurrent, nederlenderen Jeroen Kampschreur, med ni hundredeler.

– I dag hadde jeg marginene på min side. På mellompasseringen ledet jeg med seks tideler, men jeg fikk ikke med meg nok fart inn på flaten mot mål. Heldigvis holdt det til seier, sier Saltvik Pedersen.

Japaneren Taiki Morii fulgte 0,98 sekunder bak på 3.-plass.

Magnus Valø Balchen ble nummer 12. Han endte 8,37 sekunder bak sin seiersvante landsmann.

Strømprisene når nye rekorder denne uken, og samtidig øker eksporten av strøm til utlandet. Dette skjer til tross for at fyllingsgraden er over normalen etter en høst med mye regn.

Aps leder av energikomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, omtaler i Klassekampen dagens strømprissituasjon som fortvilet.

– Det er en fortvilet situasjon. Det skal jeg være ærlig på. I stort handler det om underskudd på kraft, sier hun til Klassekampen.

– Det er nesten blitt et skjellsord å si at dette systemet har tjent oss godt i 30 år, for det gjør det ikke nå. Det skjer ting med strømprisene nå som vi ikke har erfart tidligere, sier hun.

Men Sivertsen Næss kan ikke svare på hva vi skal gjøre nå, og sier det ikke finnes noen «quick fix». Nå håper hun at energikommisjonen vil si noe om måten den norske strømprisen blir fastsatt på. Energikommisjonen skulle opprinnelig levere sin rapport 15. desember 2022, men har fått utsatt frist til 1. februar 2023.

– Vi må se på hva energikommisjonen kommer med. Så må vi ta noen valg basert på kunnskapen vi får derfra, men det er for tidlig for meg å konkludere om hva, sier hun.

Hun sier reforhandling av avtaler ikke vil gi lavere priser i morgen.

– Skal man for eksempel frikoble seg mer fra Europa eller reforhandle avtaler, så vil det også være noe som tar tid. Se på hvor lang tid brexit tok, sier hun.