Skarstein rett til EM-finalen i roing
(NTB:) Birgit Skarstein var best i sitt forsøkesheat og tok seg rett til lørdagens parafinale i singelsculler i ro-EM i Bled.
34-åringen var i heat én torsdag morgen og vant det på tiden 10.17,04. Hun var nesten fire sekunder bedre enn Israels Moran Samuel på annenplass.
Tyske Manuela Diening ble nummer tre med 10.30,41. Alle de antatt tre beste stilte i det første forsøksheatet.
Heat nummer to ble vunnet franske Nathalie Benoit på 10.41,89.
Kvinne i rullestol døde etter påkjørsel
(NTB:) En varebil kjørte på en kvinne i 80-årene i en fotgjengerovergang på Jessheim. Kvinnen, som satt i en rullestol, døde senere av skadene.
Mannen i 40-årene som kjørte varebilen, er siktet og fikk sitt førerkort beslaglagt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til VG.
– I et fotgjengerfelt har varebilen truffet rullestolen som hadde påbegynt fotgjengerfeltet. Det fremstår som et uhell i den forstand at det virker som fører ikke har lagt merke til rullestolen, sier Krag til avisen.
Nygård opplyser til Romerikes Blad at Ullensaker lensmannskontor følger opp saken videre.
– Kvinnen vil bli obdusert og så vil saken bli etterforsket på vanlig måte, sier han til avisen.
Mannen som er siktet etter at en kvinne i 80-årene døde da hun ble påkjørt på Jessheim mandag, erkjenner ikke straffskyld.
Det opplyser politiet til VG tirsdag.
– Han er blitt avhørt, men jeg ønsker ikke å gå inn på detaljene i dette. Det jeg kan si per nå, er at han ikke erkjenner straffskyld, sier politiadvokat Anders Bekkemoen.
(©NTB)
Høye forventninger til trygdeoppgjøret
(NTB:) – Det blir et historisk godt trygdeoppgjør, sa Unios sjeføkonom Erik Orskaug da han overleverte kravet i trygdeoppgjøret til arbeidsministeren mandag.
Kravet fra Unio, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund, Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister tar utgangspunkt i regjeringens anslag på lønns- og prisveksten for 2023 på henholdsvis 5,25 prosent og 5,4 prosent, skriver Unio i en pressemelding.
I tillegg skal det etterreguleres for lavt anslått lønns- og prisvekst i fjorårets trygdeoppgjør på henholdsvis 0,6 prosent og 2,4 prosent.
Den kraftige etterreguleringen gjør at grunnbeløpet på årsbasis skal økes med 5,88 prosent, alderspensjonene med 6,91 prosent på årsbasis og med 8,53 prosent fra 1. mai.
Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.
Grunnbeløpet fra 1. mai i fjor ble fastsatt til 111.477 kroner.
(©NTB)
Ikke mer penger på bordet til aktivitetshjelpemidler
Revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen la fram torsdag, inneholder ikke mer penger til aktivitetshjelpemidler for voksne (Akt26-ordningen), til tross for at pengene var brukt opp allerede i midten av februar.
Akt26 er en ordning som skal gjøre det mulig også for funksjonshemmede over 26 år å søke om hjelpemidler til aktivitet, som tilpassede sykler og skiutstyr, mot en egenandel.
Ordningen er i motsetning til annen hjelpemiddelformidling avgrenset av et fast beløp på statsbudsjettet. Og de siste årene er pengene blitt brukt opp lenge før året er omme. Dermed har mange fått avslag og måttet vente til neste budsjettår.
Tidligere har det vært bevilget mer penger til ordningen i revidert nasjonalbudsjett, men i år som i fjor kom det ingenting fra regjeringen.
Det var heller ikke ventet. For da stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) tok opp dette med arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i et skriftlig spørsmål tidligere i år, ga hun ingen signaler om at det var mer penger på vei.
– Når hun ikke svarer på det som egentlig er spørsmålet, tolker jeg det som at statsråden tydeligvis ikke har tenkt å øke denne posten, sa Bård Hoksrud til Handikapnytt i februar.
Det fikk han altså rett i.
Revidert nasjonalbudsjett inneholder ellers bare mindre justeringer av pengene som staten regner med å bruke på hjelpemidler, grunn- og hjelpestønad. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på dette feltet med 55 millioner kroner.
Støre erkjenner at mange nordmenn opplever fattigdom
(NTB:) Jonas Gahr Støre mener Arbeiderpartiets politikk vil gi gode utslag for trygdede og lavtlønte utover året. På NRKs Politisk kvarter torsdag ble statsministeren blant annet spurt om han er enig med dem som sier det er en skam at matkøene vokser under Aps styre.
– Det er en fattigdomsopplevelse for mange mennesker i Norge som vi ikke skal ha. Jeg er glad for at det er politisk engasjement for å gjøre noe med det. Og jeg tror den linjen med å sørge for at de menneskene kan få anledning til å jobbe og klare seg på egen inntekt, er et veldig viktig bidrag. Og det motiverer og engasjerer Arbeiderpartiet tungt, svarte statsministeren.
Støre sier ved inngangen til Aps landsmøte at han ser et parti med motiverte folk som vil ta ansvar, og at det derfor ikke er «et parti i krise» han opplever.
Han ble også konfrontert med at det meldes fra Ap-lag rundt om i landet at folk på uføretrygd eller AAP ikke har nok å leve av og trenger sosialhjelp. Slik skal det ikke være, slo Støre fast.
– Skal ytelsene økes framover? spurte programleder Lilla Sølhusvik.
– På en del områder tror jeg det kan bli nødvendig. Vi har løftet en del av ytelsene allerede, som du får se resultatet av i år, for vedtak tar litt tid før de kommer. De som har trygd, kommer til å få høyere ytelser enn det lønnsmottakerne får i år, og det kommer også til å gjelde pensjonistene, svarte statsministeren.
(©NTB)
Statsministeren lovte svært godt trygdeoppgjør
(NTB:) På arbeidernes internasjonale kampdag dro Jonas Gahr Støre (Ap) rundt i mjøstraktene med lovnader om et svært godt trygdeoppgjør senere i mai.
I ugjestmildt vær besøkte Støre en rekke byer i Arbeiderpartiets kjerneområde i Innlandet. Der lovet han stor vekst i det kommende trygdeoppgjøret.
– Vi regulerer pensjonene til våre eldste som gjør at vi senere i mai – og merk dere dette – vil se den største veksten vi har opplevd i noe trygdeoppgjør, i hvert fall i alle de årene jeg har vært i politikken, sa Støre.
Han indikerte ikke hva oppgjøret kan ende på. Pensjonistforbundet har imidlertid krevd minst 7 prosent vekst i trygdeoppgjøret. Frontfagsoppgjøret endte på 5,2 prosent.
– Arbeiderbevegelsen har aldri sviktet i krisetid, sa Støre.
Nav-analyse: Vi trenger flere i arbeid
(NTB:) Norge kommer til å ha betydelige utfordringer med å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i årene som kommer, viser Navs analyse av forventede utviklingstrekk fram mot 2035.
Nå maner etaten til å hindre at folk støtes ut av arbeidslivet og å slippe flere inn.
ALLE I ARBEID: Nav-direktør Hans Christian Holte. (Foto: Morten J. Solberg, Nav)
– Det går blant annet tydelig fram at Norge trenger mange flere hender i arbeid. Eldrebølgen blir bare større framover, og arbeidsinnvandringen fra EØS-land avtar. Behovet for helsepersonell og folk med fagbrev er allerede stort, og det kommer til å bli større, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Riktignok har krigen i Ukraina avslørt sårbarheter i verdensøkonomien og satt behovet for å være selvforsynt med strøm og andre importvarer høyere på dagsordenen i EU. Det kan føre til flere industriarbeidsplasser, men utviklingen i innvandringen er mer usikker enn tidligere, blant annet på grunn av risiko for vedvarende høy tilstrømming av flyktninger som følge av klimaendringer, krig og konflikt.
– Vi tror i tillegg at økt arbeidsinnvandring fra land utenfor Europa kan bli aktuelt som følge av mangelen på arbeidskraft, og fordi aldring og høy økonomisk vekst i østeuropeiske EU-land gjør det vanskeligere å tiltrekke arbeidsinnvandrere fra disse landene, sier Holte.
Det grønne skiftet og teknologisk utvikling vil føre til at arbeidsplasser faller bort og at nye opprettes. Derfor er det viktig at folk innstiller seg på å fullføre fagutdanning og å innstille seg på å ta etter- og videreutdanning. Etaten, utdanningssektoren og arbeidsgivere må samarbeide tettere, poengterer Nav.
(©NTB)
– Alle skal få tilgang til elektronisk ID
(NTB:) En offentlig løsning for elektronisk ID og digital fullmakt er blant det som skal utredes i en nasjonal strategi for eID.
– Det er for tungvint i dag å hjelpe pårørende som trenger digital bistand til å betale regninger eller få innkalling til sykehus. Samtidig må vi passe på at både personvern og sikkerhet varetas i en digital fullmaktsløsning, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Elektronisk ID brukes blant annet til banktjenester, for å få helseinformasjon, og i kommunikasjon med Nav eller Skatteetaten.
– Vi vet for eksempel at eldre, hjelpetrengende, barn og ikke-digitale brukere har problemer med å få BankID, som er dominerende i dag. Vi må ha en løsning som ivaretar behovet til alle relevante brukergrupper. Derfor skal vi blant annet se på muligheten for en eID på høyt sikkerhetsnivå i offentlig regi, sier Gjelsvik.
Strategien skal sikre at alle som trenger det, får tilgang til en elektronisk ID. Den omfatter også tiltak for kobling av utenlandske identiteter, digital ID-kontroll, og at de offentlige løsningene skal tilpasses markeds- og teknologiutviklingen.
Det skal ses nærmere på løsninger for sikker pålogging for offentlig ansatte.
(©NTB)
Ingen endringer på paralandslaget i langrenn
(NTB:) De samme parautøverne får fornyet tillit på langrennslandslaget kommende sesong.
Det ble klart da Norges Skiforbund presenterte lagene for 2023/24-sesongen i Holmenkollen i Oslo mandag.
Her er neste års paralangrennnslandslag:
Menn: Trygve Toskedal Larsen (Elverum), Thomas Karbøl Oxaal (Sauda).
Kvinner: Indira Milena Hopsdal Liseth (Viking), Vilde Nilsen (Kvaløysletta).
Trener: Magnus Evenby.
(©NTB)
Vedum varsler solid trygdeoppgjør
(NTB:) Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier til VG at regjeringen i statsbudsjettet til høsten vil gjør det mer attraktivt for folk på trygd og lavtlønte å jobbe.
Han sier de vil tilby skattefradrag som stimulerer folk på trygd eller lavinntektsgrupper til å jobbe.
– Ingen har godt av å sitte for mye stille hjemme, i stedet for å være i jobb, sier finansministeren til VG.
I hvert statsbudsjett fremover vil det komme fradrag som vil stimulere til mer arbeid, forteller Vedum.
– Og vi vil fjerne hindre som gjør at folk på trygd ikke får utnyttet sin restarbeidsevne, lover han.
Og på toppen lover Vedum et godt pensjonsoppgjør.
– Ytelsen blir G-regulert etter lønningene, så i år blir det et solid trygdeoppgjør. Pensjonsoppgjøret blir solid etter at vi i 2021 la om til at pensjonen skal reguleres etter lønns- og prisveksten. Det fortjener pensjonistene etter oppgjøret i fjor, sier han.
(©NTB)
Feilbehandling av ADHD: Ni av ti får nei til erstatning
(NTB:) De siste fem årene har det vært en kraftig økning i krav om erstatning for forsinket diagnose eller feil behandling av ADHD. Kun 54 av 414 krav fikk medhold.
ADHD Norge har 15.000 medlemmer.
En gjennomgang av ADHD-relaterte saker de siste fem årene viser at det har vært en økning på hele 156 prosent i antall erstatningssaker. Fra 52 personer i 2018 til 133 søkere i 2022. Men kun én av ti får altså medhold, enda det både kan være påvist manglende diagnose og feil behandling. NPE sier det er behov for mer informasjon om hva som skal til for å få erstatning.
En mann søkte erstatning for forsinket utdannelse og tapt arbeidsinntekt, og mente at han burde blitt diagnostisert som barn og ikke midt i tyveårene. Han fikk imidlertid avslag fordi behandlingen han og mange andre fikk som barn, var i tråd med god medisinsk praksis på det tidspunktet.
I andre saker er det ikke tvil om at diagnosen burde ha blitt stilt tidligere i barndommen, men de blir avslått fordi det sjelden fins et dokumentert økonomisk tap. Å kunne bevise tapt inntekt eller økte utgifter er en betingelse for å bli tildelt erstatning.
NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen sier avviste erstatningssøkere med åpenbart svekket livskvalitet reagerer med sinne og skuffelse.
– En viktig oppgave framover blir å øke innsatsen for å formidle informasjon om hva som skal til for å få erstatning, sier hun.
(©NTB)
Sunnaas-siktet erkjenner ikke straffskyld
(NTB:) Mannen i 40-årene som er siktet for drapsforsøk etter en voldshendelse på Sunnaas sykehus natt til onsdag, erkjenner ikke straffskyld.
Han samtykker heller ikke til varetektsfengsling, sier hans forsvarer Jorunn Hegle Hovda til NTB.
Hovda og den siktede har vært i avhør gjennom ettermiddagen og i kveld.
– Han har avgitt en detaljert forklaring og erkjenner ikke straffskyld. Han hadde aldri forsett om å skade eller drepe fornærmede, sier Hovda.
Hun legger til at mannen er preget av situasjonen, og at man har anmodet at politiet iverksetter rettspsykiatrisk undersøkelse.
Fengslingsmøte for mannen blir klokka 13 fredag ettermiddag i Follo og Nordre Østfold tingrett.
Mannen gikk i 0.30-tiden natt til onsdag til angrep med et våpen på samboeren sin, en kvinne i 40-årene. Hun var på besøk på Sunnaas sykehus der mannen er innlagt. Kvinnen ble alvorlig, men ikke livstruende skadd. Det er foreløpig uklart hva som foranlediget hendelsen.
Sunnaas sykehus ligger på Nesodden utenfor Oslo og er Norges største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og tilbyr rehabilitering til mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade.
Sitt godt og riktig
V Trak er et dynamisk ryggstøttesystem som leveres i mange forskjellige modeller og størrelser.
Det kan monteres på manuelle rullestoler, både fastramme og kryssramme, elektriske sullestoler og arbeidsstoler.
– Nå kan V Trak også monteres med vårt nye quick release-feste, som er enkelt og brukervennlig, sier produksansvarlig Pia Jordan i Panthera Norge AS.
Reiseseng for turglade
Reisesengen Safety Sleeper er en lukket spesialseng som enkelt kan fraktes i en reisekoffert. Den er robust og tåler utagerende bruk. Leveres som standard med glidelås som kan åpnes utenfra, men finnes også i en versjon som gjør at den kan åpnes innenfra. Leverandør er Bano Life.
Overveldende flertall i Paris for å forby elsparkesykler
(NTB-TT-AFP og Handikapnytt:) Nesten 90 prosent stemte for å forby utleie av elsparkesykler i en folkeavstemning i Paris, melder det franske nyhetsbyrået AFP.
Ordfører Anne Hidalgo fra sosialistpartiet har lovet å respektere resultatet av folkeavstemningen.
Den franske hovedstaden var tidlig ute med de omstridte doningene, og nå kan de bli den første storbyen som fjerner dem.
Etter at elsparkesyklene dukket opp, har de blitt populære som fremkomstmiddel på kortere strekninger, særlig blant unge. Men de har også møtt motbør fra mange, som har klaget over uvettig kjøring og sparkesykler som ligger slengt overalt.
Det siste er det tatt tak i gjennom strengere regulering, blant annet med krav om parkeringssoner. Etter en ganske kaotisk start i 2018, er det også kommet restriksjoner på farten og på hvor mange selskaper som får leie ut sparkesyklene.
Et eventuelt forbud vil ikke omfatte private sparkesykler. Flere franske byer er ventet å følge etter dersom pariserne går inn for et forbud.
I Norge og særlig i Oslo har Handikapforbundet og Blindeforbundet lenge kjempet for strengere regulering av elsparkesykler. Årsaken er at de skaper hindringer og fare for funksjonshemmede og sårbare trafikanter.
Flere innstramninger av norske regler er vedtatt, men så langt har ikke organisasjonene fått gjennomslag for kravet om at elsparkesyklene må forbys på fortau.
