Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Den glemte kampen
I dag, på den internasjonale kvinnedagen, ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot en oversett og glemt kvinnekamp – nemlig kampen for rettigheter til kvinner med funksjonsnedsettelser, skriver Julie Bløchlinger i dette debattinnlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Som kvinnelig rullestolbruker opplever jeg å få spørsmål som: «kan du ha sex?» eller «kan du få barn?». Dessuten antar de at jeg som kvinne og rullestolbruker, ikke kan forvente å balansere karriere og morskap. Mange av mine medkvinner opplever å få blikk og kommentarer kun fordi de er mødre med funksjonsnedsettelser. Sist gang jeg sjekket, sitter ikke omsorg i beina!
Blir mer diskriminert
Artikkel 6 i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), anerkjenner at kvinner med funksjonsnedsettelser blir utsatt for flere former for diskriminering. Videre forplikter artikkelen stater til å sikre utvikling, fremme rettigheter og ivareta grunnleggende friheter for jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser.
Diskriminering av kvinner og menn med funksjonsnedsettelser kan variere. Begge grupper møter samme type utfordringer innenfor tilgjengelighet, sysselsetting og deltakelse. Likevel opplever kvinner et ekstra lag av diskriminering på bakgrunn av kjønn. Dette gjenspeiles gjerne i form av utfordringer knyttet til reproduktive rettigheter, vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser og stereotypiske oppfatninger rundt kjønn og funksjonsevne.
Likeverdige kvinner?
En studie publisert i Social Science & Medicine (2023), viser at menn generelt tjener mer enn både kvinner med og uten funksjonsnedsettelser. Samtidig rapporterer Uloba at kvinner får innvilget færre timer med assistanse sammenlignet med menn. Flere forskningsprosjekter viser at personer med funksjonsnedsettelser har en tredoblet risiko for å bli utsatt for vold – hvor kvinner har en klart høyere risiko enn menn.
Det er tydelig at vi står overfor utfordringer med hensyn til fordommer og negative holdninger. Eksempler på dette er når man blir møtt med holdninger som at man må jobbe for å fortjene tilgjengelighet, eller at man blir kalt for «handikappet drittunge» eller «stygg» bare fordi man har en funksjonsnedsettelse. Det er trist at slike holdninger fortsatt har fotfeste i 2024. Som kvinne med funksjonsnedsettelse blir man først og fremst sett på som funksjonshemmet, og deretter kvinne. Man opplever stadig å bli møtt med lavere forventninger om hva man kan få til – som ikke står i stil med hva som er virkelighet. Dette handler om fordommer.
Vi må ta menneskerettighetene på alvor!
Vi må stå sammen for å endre slike holdninger. Da er det avgjørende å inkorporere CRPD i menneskerettsloven i Norge. Dette vil understreke Norges forpliktelser til å anerkjenne og beskytte rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse og sende et klart signal om at staten tar likestilling på alvor. Om CRPD inkorporeres i menneskerettsloven, vil den få forrang ved motstrid – som vil gi menneskerettighetsperspektivet i Norge mer plass. For den glemte kampen vil dette også bety at noen av hindringene blir lettere å kjempe.
Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven vil ikke nødvendigvis være revolusjonerende, men det vil åpne dører. Det krever ikke bare politiske handlinger, men også daglige valg og holdningsendringer. Sammen kan vi forme en fremtid der likestilling ikke er et mål, men en selvfølgelighet.
Av Julie Bløchlinger,
medlem i NHFU
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
Kilder:
Ulobas tilstandskartlegging 2023 (lenke)
Se og Hør-artikkelen «I hardt vær: – Det stakk»
Verdidebatt: «Blir man ‘mindre’ kvinne med funksjonshemming?»
Lovdata: Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Tønsbergs Blad: «Funksjonshemmede unge kvinner opplever dobbelt diskriminering»
