Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ekspertutvalg vil fjerne retten til spesialundervisning
Bruk heller ressursene på bedre tilrettelegging for alle, enn på tunge, faglige vurderinger av hvem som skal få spesialundervisning, mener skoleforsker Thomas Nordahl.
Ett av to barn som mottar spesialundervisning, får det av ufaglærte. Dette gjelder også mange av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.
En av tre som får spesialundervisning, blir tatt ut av klasserommet. Dagens system virker derfor ekskluderende.
Bare et mindretall av barn og unge med behov for et tilrettelagt pedagogisk opplegg, får det. Og det tar også altfor lang tid før de får den hjelpen de trenger.
Størst behov – minst kompetanse
Dette er noen av hovedpunktene i rapporten om det spesialpedagogiske tilbudet i norsk skole og barnehage som onsdag 4. april ble overrakt til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Rapporten er lagd av et ekspertutvalg ledet av Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innland.
Rapporten retter sterk kritikk mot hvordan spesialundervisning fungerer i Norge:
– Ofte er det slik at barna med størst behov for pedagogisk kompetanse blir møtt av dem i skolen som har minst pedagogisk kompetanse, konstaterte Thomas Nordahl da han la fram hovedtrekkene i rapporten for statsråden på Hotel Continental i Oslo.
Dårlig ressursutnyttelse
Ekspertutvalget mener at det er nødvendig med store og grunnleggende endringer i systemet for spesialundervisning i norsk skole og barnehage.
Utvalget foreslår blant annet å fjerne den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
Begrunnelsen er at den individuelle rettigheten krever at det brukes store ressurser og masse spisskompetanse i PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) på utredninger og vurderinger av den enkelte elev.
Dette er ressurser som heller burde brukes til å styrke undervisningen i skolen.
– PP-tjenesten bruker hvert år 1300 årsverk og 1,1 milliarder kroner på slike vurderinger. Dette er ressurser som kunne vært utnyttet bedre, sa Nordahl.
Han illustrerte poenget ved en tenkt sammenlikning med helsevesenet:
– Det er litt som om vi hadde brukt legene til å vurdere om hver enkelt pasient har rett til en helsetjeneste, mens vi setter hjelpepleiere til å utføre selve tjenesten.
Se videointervju der Thomas Nordahl forklarer hvorfor han vil fjerne rettigheten, og hva han svarer når Handikapnytt spør om dette vil svekke foreldrenes mulighet til å kjempe for tilbudet til egne barn:
Mer inkluderende
Som erstatning for den individuelle rettigheten ønsker ekspertutvalget i stedet å innføre:
* En rett til lærer med godkjent pedagogisk utdannelse.
* Et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler.
* En kommunal pedagogisk veiledningstjeneste.
* Krav til utredning og evaluering av tilbudene og læringsutbyttet.
Nordahl forklarte at utvalget ønsker seg et helhetlig system som gir tilrettelegging i barnehage og skole til alle elever, der de er. På den måten mener utvalget at man kan motvirke den sterke segregeringen av elever som dagens system fører til.
– Det paradoksale er at vi har en skole som skal være inkluderende, men som har to systemer: Ett for de som er «vanlige» og ett for dem som trenger tilrettelegging, sa Nordahl.
– Vi kan ikke lenger ha et system som vi sender barna til. I stedet må vi ha et system som kommer til barnet der det er, og som fungerer inkluderende. Vi må få slutt på at vi skaper et skille mellom spesialundervisning og annen undervisning. Og da er det ikke hensiktsmessig med en individuell rettighet, sa Nordahl.
Se videointervju der statsråd Jan Tore Sanner forklarer hvorfor foreldre til barn med behov for spesialundervisning ikke må bør bekymre seg for forslagene som ekspertutvalget har lagt fram:
Sanner: Ikke vær urolig
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner var forsiktig med å kommentere eller ta stilling til de enkelte forslagene fra ekspertutvalget da han takket for rapporten.
Han ønsker i stedet en grundig debatt om helheten når rapporten nå skal sendes på høring.
– Det er viktig å understreke at man ikke skal føle uro for enkeltforslagene i rapporten. For vi endrer ikke et system som dette før vi er sikre på at vi har noe som er bedre, sa Sanner.
Statsråden var imidlertid tydelig på at han er bekymret for hvordan det står til med norsk spesialundervisning, ikke minst på bakgrunn av at kravene til kompetanse og kunnskap i samfunnet stadig øker.
– Det er tankevekkende at de barna som trenger skolen mest, ikke får nok hjelp. Og at de unge som trenger mest hjelp til å strekke seg, møtes med de laveste forventningene, sa Sanner.
