Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Flere unge voksne på sykehjem – tross krav om forbud
Ved utgangen av 2022 bodde 98 personer i alderen 18–49 år på sykehjem her i landet, noe som er sju flere enn året før.
22 av de 98 ønsker å flytte, ifølge en oversikt sendt fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet. Det er en nedgang på seks fra året før.
– Det er en nedgang i antallet som bor på sykehjem mot sin vilje, men antallet er jo fortsatt høyt. Det haster med å få på plass lovverket som skal stoppe denne årelange, uverdige praksisen, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag og Afasi.
Helsedirektoratets statistikk er basert på oversikter fra statsforvalterne. Ifølge statsforvalterne foreligger det konkrete flytteplaner for 15 av de 22 personene som ønsker en annen boform.
Når mange kommuner mener at en slik lov ikke er nødvendig, så viser den ferske statistikken at den er tvingende nødvendig.
Ikke strengt nok
I desember i fjor sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut på høring et forslag om å lovfeste at unge under 50 år ikke kan bosettes på sykehjem mot sin vilje.
Norges Handikapforbund kritiserte i sin høringsuttalelse at forslaget ikke er strengt nok, og at det i for stor grad åpner for å gi unntak. Departementet legger for mye vekt på kommunenes behov og for lite vekt på individenes rett til likestilling, mener NHF.
«NHFs prinsipielle utgangspunkt er at ingen, uansett alder, skal bosettes i kommunale alders- og pleieinstitusjoner/boliger mot deres egen vilje», skrev Handikapforbundet i sitt høringsnotat.
Handikapforbundet vil at aldersgrensen for det som regnes for ung på sykehjem heves fra 50 år – som i regjeringens forslag – til 70 år.
Reelt samtykke
I sitt høringssvar peker også LHL og LHL Hjerneslag og Afasi på at aldersgrensen for hva som regnes som ung på sykehjem, må heves. De mener også at personer som plasseres på en slik institusjon, må ha gitt eksplisitt samtykke og hatt en reell valgmulighet til en annen boform, og at unntaksbestemmelsene i loven må avgrenses sterkt.
– Når mange kommuner mener at en slik lov ikke er nødvendig, så viser den ferske statistikken at den er tvingende nødvendig. Etter mange år med henstillinger fra Stortinget har kommunene selv ikke løst problemet. Dette handler om å gi dem det gjelder et verdig tilbud og samme valgfrihet som oss andre, sier Skar.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
