Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Flodbølgens følger
20 år har gått siden den ødeleggende tsunamien rammet Det indiske hav og 230.000 mennesker mistet livet. I dag finnes det alarmsystem og evakueringsplaner i landene som ble rammet, men i Thailand kjenner ikke alle funksjonshemmede seg helt trygge.
Om morgenen den 26. desember satt Chalermpol Salee, som da var 44 år, og tittet ut gjennom et vindu i huset hvor han bodde sammen med søsteren sin på øya Phuket sør i Thailand. Huset lå et stykke oppe på en fjellskrent. Utsikten over Det indiske hav, noen kilometer borte, kunne vært fantastisk, om det ikke var for en stor bygning som stengte for sikten.
– Plutselig så jeg hvordan vannet i en kanal ved huset begynte å stige og synke, sier Chalermpol Salee.
En stund senere hastet panikkslagne mennesker oppover skråningen. De ropte til folk at de måtte flykte høyere opp på fjellet, fordi enorme bølger skylte inn fra havet. To måneder tidligere hadde Chalermpol Salee fått amputert høyrebenet sitt etter en trafikkulykke.
– Jeg hadde ikke fått protesen eller rullestolen min ennå. Det var umulig for meg å forlate huset. Jeg ble veldig redd, men søsteren min sa at bygningen foran huset skulle beskytte oss mot bølgene, forteller han.
Strømmen hadde gått. De kunne ikke få nyheter via radio eller TV.
– Vi kunne bare sitte i huset og lure på hva som skjedde. Etter en stund ringte et søskenbarn og fortalte om en kjempestor tsunami. Den nådde aldri huset vårt, men hadde det ligget lengre nede, hadde det vært slutten for oss.
Overlevende
Det har gått nesten 20 år når vi møtes i Association of Physical Handicapped of Phukets (APHPKT) lokale i byen Phuket. Fem andre funksjonshemmede er på plass. Alle var på øya 26. desember 2004, da et av de kraftigste jordskjelvene som er målt, inntraff i Det indiske hav. Jordskjelvet forårsaket opptil 30 meter høye bølger som raste frem i en hastighet på 800 kilometer i timen. Tsunamien slo først til mot den indonesiske øya Sumatra, der 160.000 mennesker omkom. Halvannen time senere nådde den provinsene Phang Nga og Phuket i Thailand. Ampawan Kwanprom befant seg da på et fjell.
– Derfra så jeg hvordan bølgene dannet en kjempevirvel i havet. Et stort fartøy snurret rundt i virvelen, sier hun.
FARESKILT: I Phuket opplyser skilt om områder hvor risikoen for tsunami er stor.
(Foto: Bengt Sigvardsson)
I løpet av noen timer hadde tsunamien krevd 230.000 menneskeliv i 14 land. 60-årige Puntarika Kwasakul, som er rullestolbruker, var ansatt på et strandhotell.
– Tsunamien inntraff på en søndag da jeg hadde fri fra jobben. Om jeg hadde vært på hotellet, hadde jeg antakelig ikke overlevd. Jeg hadde ikke kunnet ta meg raskt ut og deretter opp i høyden på egen hånd. Kollegene mine hadde kanskje hjulpet meg, men i nødsituasjoner redder folk vanligvis seg selv først, sier hun.
Evakueringsplaner
I Thailand omkom cirka 5.400 personer, deriblant 84 nordmenn. På denne tiden fantes ingen varslingssystemer eller beredskapsplaner. I dag overvåkes tsunamiaktiviteter med avansert teknologi. Alarmtårn langs kysten kommer til å begynne å ule hvis en tsunami registreres. Samtidig kommer befolkningen til å advares via SMS, radio og TV. Men å komme seg raskt i sikkerhet er lettere sagt enn gjort når man har en funksjonsnedsettelse. Ifølge Lowy Institute har funksjonshemmede fire ganger større risiko enn andre for å dø eller skades i katastrofer.
– Etter tsunamien i 2004 utviklet myndighetene inkluderende evakueringsplaner. Vi var med og utarbeidet dem. Hvert år deltar vi i evakueringsøvelser, sier Puntarika Kwasakul.
HADDE FRI: Puntarika Kwasakul er leder i Association of Physical Handicapped of Phuket. Hun overlevde tsunamien i 2004 takket være at hun hadde fri fra jobben på et strandhotell.
(Foto: Bengt Sigvardsson)
I tettbefolkede områder finnes merkede veier til evakueringsplasser, Chalermpol bor i en by ved kysten.
– Evakueringsveien i byen er tilgjengelig for rullestoler, og hvis jeg skulle behøve hjelp, får jeg det av slektninger og naboer. Jeg kjenner meg trygg, sier Chalermpol.
Puntarika føler seg ikke like trygg.
– På en trygghetsskala fra en til ti, ville jeg satt en sjuer. Det største problemet er alle hindre som pleier å finnes på fortauene, sier hun.
Hun får støtte fra de andre. Daglig må de gå i sikksakk blant gateselgere, parkerte kjøretøy og andre hindre på fortauene. Ufremkommeligheten er den fremste årsaken til at mange funksjonshemmede som bor i Phuket, aldri forlater hjemmet sitt.
– Derfor er det mange som aldri deltar i evakueringsøvelser og som ikke en gang vet hva de skal gjøre i en nødsituasjon, men vi forsøker å spre informasjon gjennom hjemmebesøk, sier Chalermpol.
TILPASSET MOTORSYKKEL: Chalermpol Salee tar seg frem på Phukets veier på en «saleng», en motorsykkel med sidevogn som manøvreres fra styret.
(Foto: Bengt Sigvardsson)
Nasjonale retningslinjer
Thailand ratifiserte FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter i 2008, men bare 30 prosent av Phuket er tilgjengelig. Hus hvor det bor funksjonshemmede, er midlertid merket, slik at redningsarbeidere skal vite at de kan behøve hjelp for å komme seg ut i nødsituasjoner. 44-årige Hittaya Sriduang, som er lam i begge bena, synes at evakueringsøvelsene fungerer godt, men er usikker på om de kommer til å fungere like godt når det virkelig gjelder.
– Det eneste som skulle få meg til å kjenne meg helt trygg, er om jeg hadde en personlig assistent, men det har man ikke rett til i Thailand, sier han.
ASSISTANSE-APP: Hittaya Sriduang viser en ny mobil-app som funksjonshemmede kan bruke for å få assistanse av myndighetene.
(Foto: Bengt Sigvardsson)
APHPKT har informasjonskampanjer blant befolkningen og redningspersonell om hva funksjonshemmede kan behøve hjelp til ved evakuering. Siden 2020 har til og med 200 skoler i tsunami-risikoområder implementert det inkluderende programmet «nasjonale retningslinjer for tsunami-evakueringsplaner og øvelser». Tidligere hendte det at funksjonshemmede elever ble bedt om å bli hjemme under evakueringsøvelser. FN-organet UNDP har utarbeidet retningslinjene, som blant annet omfatter at lærere utdannes til å utvikle inkluderende evakueringsplaner. Men mange skoler er underbemannede.
– Derfor har vi skapt et «kameratsystem» som innebærer at alle elever lærer, og øver på, hvordan de skal hjelpe funksjonshemmede klassekamerater ved evakuering, sier Aticha Chaividhian i UNDP i Bangkok.
Utdanningsdepartementet har vedtatt retningslinjene. Det betyr at 27.000 thailandske skoler indirekte har gjort det.
– Retningslinjene gjelder ikke bare ved tsunamier, men også i andre nødsituasjoner, avslutter Aticha Chaivichian.
OVERLEVENDE: Medlemmer i Association of Physical Handicapped of Phuket (APHPKT) som overlevde tsunamien i 2004. Bak, fra venstre: Pairat Saetan, Puntarika Kwasakul, Ampawan Kwanprom og Piyawan Kasemsatitwong. Foran, fra venstre: Hittaya Sriduang og Chalermpol Salee.
(Foto: Bengt Sigvardsson)
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
