Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Funksjonshemmede oppfattes som feilvarer
Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund sier at når det dukker opp forskjellsbehandling i likestillingslandet Norge, vil vi ikke erkjenne det. Derfor hilser hun nye hatkrim-forskningen velkommen.
– Vi funksjonshemmede oppfattes ikke som en diskriminert gruppe, men som en feilvare. Vi har forståelsen av å være et likestilt samfunn som behandler folk godt, så når det dukker opp forskjellsbehandling, vil vi ikke erkjenne det. Vi gjenkjenner ikke hatefulle ytringer mot funksjonshemmede, fordi vi legitimerer at funksjonshemmede er «noe annet» – vi blir sett på som svake folk som man synes synd på og gir ytelser. Men vi er ikke sårbare, og vi er ikke svake. Vi er diskriminert, og vi blir utsatt for hat!
Slik valgte NHF-forbundsleder Tove Linnea Brandvik å kommentere forskningsrapporten som Fafo lanserte på Arendalsuka 13. august.
Funksjonshemmede er dobbelt så utsatt
Rapporten heter «Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer» og er basert på en landsomfattende studie. Den viser at funksjonshemmede utsettes dobbelt så ofte som befolkningen for øvrig, for hatytringer og hatkriminalitet.
Hatytringene handler blant annet om at «sånne som deg er en belastning for samfunnet», om at man er hjelpeløs eller svak, eller om at man er ubehagelig å se eller høre på.
Hatkriminalitet er kriminelle handlinger noen utsettes for på bakgrunn av for eksempel funksjonsnedsettelser, og her lister forskningsrapporten blant annet opp ran, skadeverk og vold.
PROSJEKTLEDER: Terje Olsen i Fafo peker på hvordan samfunnet taper på hatkriminalitet ved at samfunnsdebatten innskrenkes.
– Konsekvensene av hatytringer og hatkriminalitet mot funksjonshemmede er at de som rammes, blir sinte, utrygge, får redusert livskvalitet og blir deprimert. Noen blir mobilisert til å engasjere seg i funksjonshemmedes rettigheter, andre trekker seg tilbake og unngår oppmerksomhet, sier prosjektleder Terje Olsen i Fafo.
– Hatkriminalitet er et tap for samfunnet ved at det innskrenker offentlig meningsbrytning.
Etterlyser gjennomgang av straffesaker
– Politikerne trenger ikke rope på mer forskning nå, sa Berit Vegheim på rapportlanseringen, og ba i stedet om en evaluering av alle anmeldte saker for å avdekke hatkriminalitet der.
Hun er daglig leder i borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen og har sittet i fagpanelet i forskningsprosjektet.
– Sakene kommer til straffeapparatet, men blir ikke gjenkjent som å være motivert av noens funksjonsevne.
Fafos forskningsrapport foreslår aktiv opplæring og holdningsarbeid i skolen for å forebygge hatkriminalitet, og å styrke politiets oppfølgingsarbeid.
– Målet må være et trygt samfunn for alle, sa prosjektleder Terje Olsen.
