Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Fire av fem ansatte er selv ikke funksjonshemmede
Bare hver femte ansatt i funksjonshemmedes egne organisasjoner har selv en funksjonsnedsettelse. I flere av organisasjonene finnes det ikke en eneste. Det viser en kartlegging som Handikapnytt har gjennomført.
Hvor mange funksjonshemmede jobber i funksjonshemmedes organisasjoner?
I Handikapnytts utgave 03/17 presenterer vi resultatene av vår egen kartlegging av ansatte i norske handikaporganisasjoner.
Klikk her om du vil ha tilgang til å lese bladet elektronisk.
Tidligere har det ikke eksistert statistikk som viser om organisasjoner av eller for funksjonshemmede ansetter «sine egne».
Altså, hvor mange av dem som arbeider i organisasjonen, selv tilhører de målgruppene organisasjonene arbeider for.
En av fem
Nå har Handikapnytt samlet inn tallene.
Det viser seg at om lag hver femte ansatte i organisasjonene selv har en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom.
Men andelen spriker kraftig mellom de ulike organisasjonene. I Norges Døveforbund er mer enn fire av fem ansatte selv døve eller hørselshemmede.
De som kommer fra gaten, har oftere et mer avmålt forhold til det de skal arbeide med.
I den andre enden av skalaen ligger fem organisasjoner som hver har mellom sju og 16 ansatte, men hvor ikke en eneste av dem selv lever med de funksjonsnedsettelsene eller sykdommene som organisasjonen arbeider med.
Taus kunnskap
Mest opptatt av å ansette «sine egne» er Norges Døveforbund.
– Det er den beste måten å drive organisasjonen på. Vi bruker betegnelsen «den tause kunnskap», sier generalsekretær Bjørn A. Kristiansen.
Åtte av ti ansatte i Norges Døveforbund, inkludert sjefen selv, har denne «tause kunnskapen». Det vil si at de er døve, hørselshemmede, foreldre til et døvt barn, bruker høreapparat eller har implantat.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
13 AV 16: Bjørn A. Kristiansen er generalsekretær i Norges Døveforbund, der en stor andel av de ansatte selv tilhører organisasjonens målgruppe. (Foto: Georg Mathisen)
– Det ligger store kostnader i å hente en fra gaten som har papirene i orden, men som skal sette seg inn i hvilket verdigrunnlag de skal jobbe med. Ikke minst det å få de ansatte til å være sultne, til å være sinte på at «dette her er ikke bra», er vanskelig. De som kommer fra gaten, har oftere et mer avmålt forhold til det de skal arbeide med, sier han.
Vedtektsfestet til målgruppa
Norges Blindeforbund er desidert størst av organisasjonene, med nærmere 300 ansatte. Rundt ti prosent er selv blinde eller synshemmede.
– Vi er ikke helt som de andre organisasjonene, for i tillegg til drift av organisasjonen har vi også en veldig stor servicedel, forklarer generalsekretær Arnt Holte.
Det påvirker tallet. I servicevirksomhetene er det enkelte jobber som blinde ikke kan gjøre.
– På kursene våre for å lære folk å mestre livet etter de har mistet synet, bruker vi folk som selv har vært gjennom den prosessen. Men hvis du for eksempel er førerhundtrener, nytter det ikke å være blind, sier han.
Holder han servicearbeidet utenom, blir andelen synshemmede ansatte høyere.
– Vi har en ledergruppe hvor fire av ni er synshemmede, og i vedtektene våre står det at generalsekretæren fortrinnsvis skal være synshemmet, forteller Holte, som selv er blind.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VEDTEKTSFESTET: Det står i Norges Blindeforbunds vedtekter at generalsekretæren selv bør være blind eller svaksynt, forklarer generalsekretær Arnt Holte. (Foto: Blindeforbundet)
Vanskelig å få søkere
Norges Handikapforbund ligger omtrent på gjennomsnittet blant organisasjonene: Hver sjette ansatt er selv funksjonshemmet.
I likhet med Blindeforbundet praktiserer organisasjonen radikal kvotering til intervju og moderat kvotering til ansettelse. Det vil si at funksjonshemmede som søker jobb, vil bli innkalt til intervju.
– Hvis vedkommende har den kompetansen som kreves, så vil vedkommende bli ansatt foran andre. Vi er offensive for å få flest mulig ansatte som selv er funksjonshemmede. Men i enkelte stillinger er det såpass store og spesielle krav til kompetanse at det må være førsteprioritet, sier generalsekretær Arnstein Grendahl.
Han mener at det kan være viktig å ha kjent på kroppen det man skal jobbe med.
– Men det finnes også dyktige folk som ikke er funksjonshemmede, men som har ideologien, verdiene og likestillingstanken, sier han.
Samtidig understreker Grendahl at å ha funksjonshemmede ansatt i forbundet, har mye å gjøre med legitimiteten og troverdigheten. En organisasjon som arbeider for å få funksjonshemmede ut i arbeidslivet, kan ikke selv la være å ansette dem.
Ofte når vi utlyser stillinger, får vi ikke søkere som har kompetansen og som også har en funksjonsnedsettelse. Selv om vi oppfordrer dem til å søke.
– Ofte når vi utlyser stillinger, får vi ikke søkere som har kompetansen og som også har en funksjonsnedsettelse. Selv om vi oppfordrer dem til å søke, sier han.
Ingen i ledelsen
Men selv om NHF plasserer seg midt på treet i Handikapnytts kartlegging, er ikke ansatte med nedsatt funksjonsevne jevnt fordelt i alle deler av administrasjonen. For i toppjobben som generalsekretær og i resten av ledergruppen glimrer funksjonshemmede med sitt fravær.
– Per nå har vi en ledergruppe som er godt voksne og som har jobbet lenge i Norges Handikapforbund. Den dagen vi skal ansette nye ledere, er det klart det blir samme policy som vi har på øvrige ansettelser, sier Grendahl.
Slik gjorde vi det
Handikapnytt kontaktet alle organisasjoner som har som hovedformål å arbeide for mennesker med funksjonsnedsettelse og/eller kronisk syke.
Utgangspunktet er Barne- og likestillingsdepartementets liste over alle som får tilskudd over posten «Tilskudd til drift, funksjonshemmedes organisasjoner». Alle som er store nok til å kunne ha mer enn én ansatt (det vil si alle som har fått mer enn en million kroner i tilskudd), er kontaktet.
De 32 organisasjonene som inngår i statistikken, har totalt 635 ansatte. Av dem har 117 en diagnose eller funksjonshemning som ligger innenfor organisasjonens egen definisjon av den gruppen den arbeider for.
Det utgjør 18 prosent, eller snaut en av fem.
Om vi tar med funksjonshemmede som tilhører andre kategorier enn arbeidsgiverens egen primærmålgruppe, øker andelen til cirka 22 prosent, men fortsatt kan vi regne med cirka 1 av 5 ansatte totalt.
31 av de 117 ansatte med nedsatt funksjonsevne – drøyt en av fire – har en ledende stilling. Her vil definisjonen av hva som er en ledende stilling, variere: Noen organisasjoner tar med fylkes- og regionsekretærer som er eneste ansatte på kontoret sitt, i dette tallet.
Seks organisasjoner er holdt utenfor statistikken av forskjellige grunner:
Norsk Revmatikerforbund og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, med til sammen 85 ansatte, har ingen oversikt over de ansattes diagnoser. Barnekreftforeningen er ikke kontaktet fordi den arbeider for mennesker som er for unge til å være i fast arbeid. Brystkreftforeningen, Stoffskifteforbundet og Autismeforeningen i Norge, som har til sammen 13 ansatte, nekter å svare på undersøkelsen.
Flere av organisasjonene er små og dekker diagnoser som ikke bestandig er synlige. Av personvernhensyn offentliggjør vi derfor ikke tallene for hver enkelt organisasjon.
Les mer om undersøkelsen i Handikapnytt 03/17. Klikk her for å få elektronisk tilgang til bladet.
