Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Klagde på førerhund-bæsj – felt for diskriminering
Hun klarer ikke å plukke opp avføringen etter førerhunden sin selv, men ble nektet av borettslaget å sette opp en midlertidig luftegård for å løse problemet som naboene klagde på. – Et vanlig tema, sier generalsekretær Per Inge Bjerknes i Blindeforbundet.
Selv om førerhunder er svært godt trente og dresserte, må de fortsatt gjøre fra seg som hunder flest.
Men hvor?
En konflikt mellom en kvinne med førerhund og styret i borettslaget hvor hun bodde, endte i Diskrimineringsnemnda.
Det var i 2007 at kvinnen flyttet til borettslaget med de store, fine grøntområdene. På forhånd kontaktet hun styret og forklarte at hun er synshemmet og bruker førerhund.
Derfor ville hun trenge et avsatt område hvor hunden kan luftes. Fordi hun ikke ser, er det nemlig vanskelig for henne å plukke opp hundens avføring.
Det forsto styret den gangen og henviste henne og hunden til et område bak søppelcontainerne. Det fungerte greit, helt til dette området senere ble beplantet slik at det ikke lenger var mulig å lufte hunden der. Dermed måtte finne et annet sted i nærheten.
Og da startet konflikten.
Hundebæsj på lekeplassen
I 2020 fikk hun nemlig et brev der styret forklarte at vaktmesteren hadde funnet hundebæsj på lekeplassen i nærheten.
Også andre beboere skal ha klagd til styret på hundebæsj utenfor blokken der kvinnen med førerhunden bor. Styret hevdet at småbarnsforeldre ikke vil la ungene leke på plenen av samme grunn.
Kvinnen på sin side viste til at flere naboer skal ha skreket til henne når hun luftet hunden. Det opplevde hun som svært ugreit. Hun avviste dessuten bestemt at hennes hund var avsender av all hundebæsj på området, slik det ble framstilt som.
Til styret foreslo førerhundeieren at det blir etablert en midlertidig luftegård for å løse problemet. Men dette forslaget ble avvist av styret.
Beklaget at hun «følte seg diskriminert»
Dermed klagde kvinnen borettslaget inn for Diskrimineringsnemnda. Styret avviser å ha diskriminert henne og sier de gjerne skulle bidratt til en fornuftig løsning, men at hun flyttet fra borettslaget før de kom så langt.
«Styret kan derfor bare beklage at (hun) har følt seg diskriminert, noe styret i
borettslaget overhodet ikke har ønsket å bidra til», heter det i tilsvaret til kvinnens klagesak.
Men det var ikke godt nok for Diskrimineringsnemnda, som fastslo enstemmig at klageren var blitt indirekte diskriminert på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne. At hun ikke fikk sette opp en luftegård innebar at hun ble stilt dårligere enn seende hundeiere som kan finne hundens etterlatenskaper selv.
En luftegård ville dessuten ikke medført noen ulempe av betydning for andre beboere, argumenterer nemnda.
For en del førerhundbrukere vil nemndas prinsippavklaring gi en trygghet for at man har rett til å finne praktiske løsninger der man bor.
Prinsippavklaring gir trygghet
Generalsekretær Per Inge Bjerknes i Norges Blindeforbund er glad for Diskrimineringsnemndas konklusjon i saken.
– Det er trist at styret ikke var mer innstilt på å finne en praktisk løsning når førerhunden er et nødvendig hjelpemiddel for henne. Det er bra det blir slått fast at dette er diskriminering. For en del førerhundbrukere vil nemndas prinsippavklaring gi en trygghet for at man har rett til å finne praktiske løsninger der man bor, sier Bjerknes til Handikapnytt.
Han bekrefter at problemet med finne igjen førerhundens etterlatenskaper er en vanlig utfordring som mange førerhundbrukere tar opp når de utveksler erfaringer. Folk har litt ulike strategier, og førerhundskolene prøver også å trene dyrene til å være diskré.
– Men det er jo meningen at du skal kunne ha et aktivt liv med førerhund, og da må du nødvendigvis kunne ta med hunden mange ulike steder. Da kan det være en utfordring å finne egnede steder for lufting, sier Bjerknes.
Han mener samtidig at de fleste viser forståelse for at det kan være vanskelig å finne etterlatenskapene for en førerhundbruker.
– Men den ene som reagerer negativt, kan samtidig ødelegge ganske mye, sier Blindeforbundets generalsekretær.
***
Vi gjør oppmerksom på at Handikapnytts redaktør og Blindeforbundets generalsekretær er mangeårige omgangsvenner.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
