Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Lærer å gjøre byen universell
Ekskurs er i gang med å lære Bymiljøetaten i Oslo kommune om universell utforming. Samtidig planlegger Bymiljøetaten å kartlegge hvor universelt utformet byen er.
Åtte ansatte i Bymiljøetatens seksjon for veimyndighet og utredning bøyer seg ned for å komme inn i møterommet gjennom døråpningen der det er tapet gråpapir foran den øverste delen. De stiller seg rundt bordene der det ikke står stoler, men der det ligger papir, blyant og en sovemaske til hver.
– Velkommen til workshop! Jeg heter Ola Harald. Dette er en dag for å være nysgjerrig og åpen. Dere får mye ut av dagen hvis dere er det.
Ola Harald Svenning er daglig leder i Ekskurs, som er i gang med sine første workshops for ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune. Ved siden av ham sitter Ingvild Grimstad i rullestol. Hun forklarer de fremmøtte at hun har designet møterommet ut fra sine egne ønsker og behov:
– Jeg har med min egen stol, så jeg tenkte at ingen andre heller trengte stol. Og så trenger jeg bare cirka halve dørhøyden.
KRASJ-START: Ingvild Grimstad ønsker kursdeltakerne velkommen i møterommet hvor de ikke får se og ikke får sitte.
(Foto: Helge Olav Haneseth Ramstad)
Ingvild Grimstad sier at allerede i barnehagen setter holdningen om «oss» og «dem» seg som en ryggmargsrefleks.
– Jeg har opplevd å være med på turer som ikke har vært tilrettelagt, og så har noen sagt: «Å ja, det stemmer – vi har jo med oss Ingvild!»
– Tenk på tilrettelegging fra starten. Med litt planlegging kan Ingvild være med, utfyller Ola Harald Svenning.
Spente og lærevillige kursdeltakere
Opptil 600 ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune kan få høre dette tipset, før Ekskurs er ferdig med å kurse etaten i universell utforming.
– Vi vil at deltakerne skal sitte igjen med det inntrykket at det finnes utrolig mange barrierer som funksjonshemmede må navigere seg forbi for å være en del av samfunnet, men også at dette er det fullt mulig å gjøre noe med, sier Ola Harald Svenning til Handikapnytt.
Han har et godt inntrykk av deltakerne på Ekskurs sine workshops.
– De kommer spente og lærevillige. Jeg er overrasket over at de både deler egne tanker og tør å prøve ting selv.
Det er tid for en praktisk oppgave: Deltakerne blir delt i par, og halvparten får beskjed om å ta på sovemasken. Den andre halvparten skal ledsage dem en runde på Jernbanetorget like utenfor, og så skal de bytte roller. Først ut av lokalet:
– Nå kommer vi til en dør. Den åpner seg automatisk.
Så rundt på en folksom plass i vårværet:
– Nå vil du merke at vi går inn i skyggen.
De bytter roller før de skal finne veien tilbake til møterommet bak Trafikanten. Inne venter nå tre funkiscoacher. Nora Sulejmani, Elina Madeleine Liland og Amir Hashani er klare for å svare på spørsmål fra de ansatte i Bymiljøetaten og ta dem med på en runde i byen.
– Dere har lov til å spørre om alt, men funkiscoachene har også lov til å si ifra når det er noe de ikke vil svare på, og alt blir mellom dere og funkiscoachene, sier Ola Harald Svenning.
Diskriminering på grunn av uvitenhet
Elina Madeleine Liland sier til Handikapnytt at for henne er det viktig å formidle at funksjonshemmede har et liv som alle andre, med hobbyer, jobb og trening.
– De diskriminerende holdningene finnes, men det er viktig å påpeke at det skyldes uvitenhet og ikke vond vilje, sier hun.
På tur rundt i Oslo sentrum med trikk, buss og bane får kursdeltakerne innblikk i Elina Madelen Lilands reisehverdag som blind:
– For meg er ikke trappene på trikken noe problem. Det er dørene jeg har et anstrengt forhold til.
Kursdeltakerne fra Bymiljøetaten stiller spørsmål underveis:
– Opplever du at ledelinjer fører til ingenting?
– Det er skiftende dekke på bakken. Er det forvirrende eller forklarende?
Et lesbart gatebilde for alle
– Workshopen har lært meg at planlegging på bordet og i virkeligheten ikke alltid stemmer overens, sier Jorun Kristine Berntsen.
Hennes jobb er å følge opp reguleringsplaner og byggesaker og svare på henvendelser fra Oslos innbyggere.
– Det er ikke mange småfeil som skal til før det blir utfordrende å manøvrere i byen! Jeg var ikke klar over hvor lite helling som skal til før man må jobbe ekstra med å kjøre rullestolen, sier hun.
Kartleggingsprosjekt i sommer
– Jeg har jobbet en del med universell utforming i forskjellige sammenhenger før, men jeg har aldri vært ute og testet på denne måten. Det var nyttig. Jeg hadde gledet meg til denne dagen, sier Terje Grytbakk.
Han er seksjonssjef med ansvar for veimyndighet og utredning i Bymiljøetaten.
Terje Grytbakk forteller hvordan etaten jobber konkret med universell utforming parallelt med kompetansehevingen:
– Vi har engasjert åtte studenter som skal kartlegge universell utforming i sommer, plotte inn i kart hvor vi må gjøre endringer, og så lager de tiltaksplan.
NY ERFARING: Terje Grytbak, seksjonssjef i Bymiljøetaten, opplevde rullestolturen på buss og trikk som en øyeåpner, fordi ingen sjåfører reagerte når han trengte hjelp.
(Foto: Helge Olav Haneseth Ramstad)
Studentene kommer fra relevante fag som samfunnsgeograft, arkitektur, brukerdesign og ergoterapi og skal kartlegge så mye de kan, i hvert fall innenfor Ring 3. Når de kartlegger, skal de både følge en liste med stikkord som underlag på fortau, rennesteiner foran fortau og snublekanter, men også melde inn andre ting som må utbedres.
Arbeidet deres danner grunnlaget for utbedringsarbeid de neste tre årene.
– Hva hindrer Bymiljøetaten i å sørge for en universelt utformet by?
– Enkelt sagt: penger, sier Terje Grytbakk.
– Det er viktig å få mest mulig nytte ut av pengene vi har. Men vi jobber med å bli oppmerksomme på universell utforming internt. Universell utforming skal ikke være noe spesielt. Det skal være en selvfølge!
