Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ny stil, nytt navn – fortsatt diskriminering på toget
MENINGER: Kjære NSB! Er navnebytte til 280 millioner viktigere for dere enn likestilling? spør Marianne Knudsen i dette innlegget.
For et par måneder siden skulle Tamarin Varner, Nikita Abbas og jeg til Kolbotn på konsert. Enkleste vei for oss var ta toget. To av oss bruker rullestol.
Da toget kom, gikk vi bort til døren med rullestol-ikon på. Etter enn stund kom konduktøren og åpnet døren. Det som møtte oss var en trapp.
Toget dro så fort at vi ikke rakk å stille spørsmål om hvorfor dere hadde satt et rullestolikon på en dør som ikke hadde heis og der vi møtte en trapp.
Vi følte på utenforskap.
Vi fikk ikke bli med toget fordi det ikke var tilpasset rullestol.
Dette var ikke første gang og vi er heller ikke alene om å oppleve dette.
Tamarin og jeg er leder og nestleder i Norges Handikapforbund Ungdom og vi hører ofte historier om ungdommer som blir sittende igjen på perrongen og som ikke får blitt med toget deres fordi de for eksempel bruker rullestol. Det å kunne benytte seg av offentlig transporttjeneste utgjør en del av hverdagen til folk, og det hører til den friheten man har som menneske.
At man på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke skal ha tilgang til den friheten, er ikke greit. Det handler om hvilket samfunn vi vil leve i.
Dette er ikke kun en uheldig hendelse, det er systematisk diskriminering.
Les også: FIKK IKKE VÆRE MED TOGET – TIL HANDIKAPFORBUNDETS LANDSMØTE
Argumentet vi hører er at forbedringer er for dyrt. Men, kjære NSB, likestilling koster penger, og det handler om valg.
I morgen bytter dere navn til Vy. Det vil koste penger, mye penger. Faktisk så mye som 220–280 millioner kroner.
I morgen bytter dere navn til Vy. Det vil koste penger, mye penger. Faktisk så mye som 220–280 millioner kroner.
Likestilling handler om samfunnsstrukturer, det handler om beviste valg og prioriteringer. All diskriminering av ulike minoriteter har noen like kjennetegn: Man opplever å ikke få den samme friheten som majoriteten, akkurat slik som funksjonshemmede opplever å ikke få komme ombord på toget. Det er diskriminering.
JA TIL LIKESTILLING: Marianne Knudsen er nestleder i Norges Handikapforbunds Ungdom.
Diskriminering, kjære NSB, er forankret i frykt, fordommer og økonomi. Funksjonshemmedes rettighetskamp kan sammenlignes med å slåss mot puter, fordi det er ingen offisielle forbud.
Det blir som å si: «Bare kom, men du er ikke velkommen.» Det er ikke forbudt for meg å gå på toget, men jeg kommer likevel ikke inn.
Det er ubehagelig å innse at man ikke har de samme mulighetene. Man føler seg sytete, klagete, som et offer. Men diskriminering handler ikke om hvem man er, men om hvordan samfunnet er innrettet.
Det er ikke oss det er noe galt med når vi ikke kommer inn på toget. Det er toget som ikke er for alle. Derfor er man aldri et offer når man sier ifra, man gjør noe viktig.
Nå sier vi ifra, og vi vil se en endring.
Løsningene ligger i hvilke valg man tar. Dere har valgt å bytte navn fremfor å tilrettelegge togene slik alle kan delta.
Løsningene ligger i hvilke valg man tar. Dere har valgt å bytte navn fremfor å tilrettelegge togene slik alle kan delta.
Dere har valgt å prioritere en ny digital kjøpsløsning for tog og buss. Dere godtar diskriminering og velger 7.000 nye uniformer, nye farger på rundt 200 busser og 214 tog. Det er det dere velger. Dere velger stil og navnebytte fremfor likestilling.
Bare tenk på hvor langt dere kunne å ha kommet i arbeidet for likestilling med 280 millioner!
Marianne Knudsen
Nestleder i NHFU
