Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Prisen for å løfte trygdede ut av fattigdom: 13 milliarder
Overraskende lite, mener Rødts stortingsrepresentant Mímír Kristjánsson.
(NTB og Handikapnytt:) Det koste rundt 13,3 milliarder kroner å løfte alle som mottar trygdeytelser, over fattigdomsgrensa, opplyser arbeids- og inkluderingsministeren.
Ifølge Klassekampen skriver statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) dette i et svar på spørsmål fra Rødts Mímir Kristjánsson.
– Det er overraskende lite som skal til. I mine øyne er det et moderat mål at ingen som er på ytelser i velferdsstaten over mange år, skal være under fattigdomsgrensa, sier Kristjánsson.
I mine øyne er det et moderat mål at ingen som er på ytelser i velferdsstaten over mange år.
Ytelser under fattigdomsgrensen
Beregningen tar utgangspunkt i at 560.000 personer her i landet lever under EUs fattigdomsgrense – en inntekt på om lag 251.600 kroner. Mange av disse går på offentlige ytelser.
Den ytelsen som trenger mest heving av de fire som er med i beregningen, er arbeidsavklaringspenger (AAP), der økningen i så fall vil måtte være på 5,71 milliarder kroner.
Så følger alderspensjon med 3,82 milliarder, uføretrygd med 3,28 milliarder og kvalifiseringsstønad med 0,5 milliarder. Tallene gjelder for neste år.
Løft for enslige uføretrygdede
Når det gjelder uføretrygd, viser svaret fra statsråden at det er enslige som har for lave ytelser i forhold til fattigdomsgrensen.
«Forslaget vil dermed kun berøre enslige, der minstesatsen i dag er 2,48 G eller 2,91 G (personer som har blitt uføre før fylte 26 år pga. alvorlig og klart dokumentert sykdom). Begge disse vil bli hevet til 2,9405 G. I januar 2023 var det rundt 79 200 som mottok uføretrygd etter en av disse to minstesatsene», skriver statsråden i svaret.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde ikke anledning til å kommentere saken før Klassekampen gikk i trykken.
(©NTB)
