Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Regjeringplattformen: Gjennomslag for CRPD og skolebygg
FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal inn i norsk lov, og skolene skal bli universelt utformet innen 2030. Det er fastslått i regjeringsplattformen som ble lagt fram i dag.
Klokka 1400 i dag presenterte Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum den politiske plattformen som ligger til grunn for den nye regjeringen som de to partiene danner sammen.
Og her er det slått fast, svart på hvitt, at regjeringen skal «inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov».
– Dette er en sak som mange har jobbet godt for å få gjennomslag for. Jeg er svært glad for at det er enighet om at vi skal gjennomføre dette, sier partisekretær Kjersti Stenseng til Handikapnytt.
Dette er en sak som mange har jobbet godt for å få gjennomslag for.
Honnør til pådriverne
Dermed kan en bred allianse av funksjonshemmedes organisasjoner, menneskerettsmiljøer og politiske partier slippe jubelen løs for en svært viktig seier. For første gang har en norsk regjering satt dette punktet på en forpliktende oppgaveliste.
Og Kjersti Stenseng gir honnør til både funksjonshemmedes organisasjoner og Arbeiderpartiets egen ressursgruppe for politikk for funksjonshemmede som har gitt tydelige innspill.
– Plattformen har et solid avtrykk av utvalgets arbeid når det kommer til likestillingspolitikken, konstaterer Stenseng.
Hun mener det er gjort et solid arbeid på forhånd, der ressursgruppa har hatt stor innflytelse og fått gjennomslag for et systematisk arbeid både i partiprogrammet og regjeringsplattformen.
– De har argumentert godt for hva som er viktigst og gitt gode innspill om hvor de største utfordringene er, sier Stenseng.
- FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal motvirke diskriminering av funksjonshemmde.
- Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 2013, men den er ikke tatt inn i norsk menneskerettslov, slik tilfelle er med blant annet barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.
- Et forslag om dette – fremmet av SV – ble nedstemt av Stortinget tidligere i år, til tross for at det bare er Høyre og Fremskrittspartiet som er motstandere av å inkorporere CRPD.
- Å få CRPD inn i norsk lov har i mange år vært et sentralt krav fra funksjonshemmedes organisasjoner.
Forpliktet til å gjennomføre
Punktet om å inkorporere CRPD er oppført i plattformens kapittel om «En bred likestillings- og inkluderingspolitikk», som innledes slik:
«Regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet.»
– Så hva nå, hvor raskt kan dette komme på plass?
– Det er politisk flertall for å inkorporere, og den nye regjeringen forplikter seg til å gjennomføre dette. Men det må en del lovarbeid til, sier Stenseng.
Fullt trykk på universell utforming
Også et annet sentralt krav fra funksjonshemmedes organisasjoner er med i regjeringsplattformen: Veikart for universelt utformede nærskoler skal gjennomføres innen 2030.
Det sentrale virkemiddelet er å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning for skolebygg og svømmeanlegg.
«Det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet», heter det i regjeringsplattformen.
– Vi er opptatt av å sette fullt trykk på universell utforming av hele samfunnet. Mange er utålmodige. Derfor vil vi vektlegge konkrete saker som skal gjennomføres, sier Kjersti Stenseng.
Vi er opptatt av å sette fullt trykk på universell utforming av hele samfunnet. Mange er utålmodige.
Men med unntak av skolene, settes det ikke noen ny tidsfrist for når dette skal være gjennomført, noe den avtroppende regjeringen har fått kritikk for.
– Det er vi er mest opptatt av nå, er klare prioriteringer og tiltak. Det er på ingen måte slik at vi har senket ambisjonsnivået, sier Stenseng.
Forplikter arbeidslivet
Partisekretæren trekker fram flere punkter i regjeringsplattformen som hun mener understreker viljen om å sikre likestilling og inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser.
Arbeidslivspolitikken er mer offensive, og det skal stilles strengere krav bedrifter om å skape et mer inkluderende arbeidsgivere, blant annet.
– Det er et problem at altfor mange funksjonshemmede diskrimineres i arbeidslivet, konstaterer Kjersti Stenseng.
Skolefritidsordningen skal legges bedre til rette for barn med funksjonsnedsettelser.
Det kommer en satsing på tilrettelagt idrett og fritid, og en satsing på paraidrett.
Og det skal opprettes et kontaktutvalg mellom minoritetsorganisasjonner og myndighetene.
Dessuten: Både Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet skal styrkes.
– Det står to partier bak denne plattformen. Er politikken for funksjonshemmede et område hvor det i utgangspunktet er enighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet?
– Ja, selv om det kan være noen ulike vektinger, er dette et politikkområde som er viktig for begge partier, bekrefter Stenseng.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
