Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Slik ble Stines spanske studiedrøm til virkelighet
Med stipend og god planlegging kunne Stine Berre gjennomføre utenlandsstudiene. Nå vil Stiftelsen Sophies Minde dele ut mer penger til unge bevegelseshemmede som vil ta høyere utdanning.
Da Stine Berre (29) tok bachelorgraden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, i hjembyen Trondheim, reiste hun til California for å studere et år som utvekslingsstudent ved det prestisjefylte Berkeley-universitetet.
Opplevelsen ga mersmak. Stine ville ut igjen. Helst med en gang.
De siste tre årene har hun vært student ved Universitat Pompeu Fabra i Barcelona. Der har hun gjennomført masterstudier i sosiologi og statsvitenskap.
I tillegg har hun jobbet fire måneder som studentpraktikant ved den norske FN-delegasjonen i Genève i Sveits.
God planlegging
Som rullestolbruker har hun ofte fått høre at hun er tøff som reiser ut alene.
– At du tør, sier de. Men saken er at jeg trenger mindre assistanse i godt tilrettelagte byer som Barcelona og Berkeley enn hjemme i Trondheim, påpeker Stine.
Hun oppfordrer andre unge funksjonshemmede til å kaste seg ut i utenlandseventyret. Mange flere kan virkeliggjøre drømmen, mener hun.
Men det kan kreve god planlegging på forhånd, både for å legge det praktiske til rette og ikke minst for å dekke ekstrakostnader som kan følge med en funksjonsnedsettelse.
Stipend for ekstrautgifter
Stine har i fem år søkt og mottatt støtte fra Stiftelsen Sophies Minde for å kunne gjennomføre studiene.Her kan man søke om inntil 36 000 kroner i året til høyere utdanning for å dekke ekstrautgifter knyttet til en funksjonsnedsettelse, enten man studerer i Norge eller i utlandet.
– Det er midler og muligheter tilgjengelig for deg som ønsker å studere ute. Men man må sette deg inn i de muligheter som finnes og søke i god tid, sier Stine.
Hun nevner Stiftelsen Cathrine og Nils Hals legat som et eksempel på en slik mulighet, i tillegg til Stiftelsen Sophies Minde
Det er midler og muligheter tilgjengelig for deg som ønsker å studere ute. Men man må sette deg inn i de muligheter som finnes og søke i god tid.
Det første utenlandsoppholdet begynte hun å forberede nesten et år i forveien.
Hun har erfart at det det for henne som rullestolbruker gjerne blir mange ekstrakostnader.
– Jeg kan ikke bo hvor som helst, men er avhengig av at det er godt tilrettelagt. Jeg må ha med meg noen som kan hjelpe meg med flytting. I hverdagen trenger jeg assistanse til husarbeid m.m. Stipendet fra Stiftelsen Sophies Minde gikk til å dekke slike ekstrakostnader, forklarer hun.
På forhånd reiste Stine til Barcelona for å forsikre seg om at hybelhuset hadde god nok tilgjengelighet og at det gikk fint å komme seg rundt i byen.
- Stiftelsen ble etablert i 1897 og arbeider for at mennesker med bevegelseshemninger skal bli selvhjulpne, få økt funksjonsevne og større trivsel.
- Stiftelsen har tidligere drevet yrkesopplæring, produksjon av hjelpemidler og sykehus.
- Det økonomiske grunnlaget er basert på salg av eiendommen i Oslo der stiftelsen tidligere hadde sin virksomhet. Siden år 2000 har stiftelsen delt ut midler til formålet på til sammen cirka 85 millioner kroner.
- Stiftelsen er oppkalt etter dronning Sofie, gift med kong Oscar II.
- Mer informasjon finner du på www.ssm.no.
Ønsker flere stipend-søknader
Høyere utdanning er ofte nøkkelen til arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel er både utdanningsnivået og yrkesdeltakelsen lavere for denne gruppa enn for befolkningen for øvrig.
Det var dette Stiftelsen Sophies Minde ønsket å gjøre noe med da de i 2008 opprettet stipendordningen som skal stimulere bevegelseshemmede til å ta høyere utdanning på bachelor- og masternivå.
– Vi vet at høyere utdanning har fire og en halv gang så stor effekt for yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede som i befolkningen for øvrig. Det er derfor dette er så viktig, sier stiftelsens styreleder, Gunnar Buvik.
Møter motstand
Siden starten er det bevilget 3,2 millioner kroner i stipender. Men Buvik vil gjerne dele ut mer:
– Vi ønsker oss flere søkere til stipendordningen, sier han.
Med unntak av en topp på 50 søknader for studieåret 2011/2012, er antallet søknader til fondet svært jevnt. Det kom 27 søknader første året, og det kom 28 foran inneværende studieår.
Gunnar Buvik er litt overrasket over at ikke flere søker stipend. Han vet ikke nøyaktig hvorfor, men tror det kan henge sammen med noe av det samme som er begrunnelsen for at stipendordningen finnes:
– Kanskje er det ikke så mange flere bevegelseshemmede som går løs på høyere utdanning. Vi vet jo at utdanningsnivået i denne gruppa er lavere enn i befolkningen for øvrig. Det henger blant annet sammen med at mange bruker mye tid på sin egen hverdag. Det er heller ikke så lett å finne tilgjengelige studentboliger, eller få gode nok assistanseordninger, foreklarer Buvik.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Dekke ekstrakostnader
Nettopp derfor mener styrelederen det er viktig å gi en ekstra stimulans i form av et stipend som kan kompensere for noen av utfordringene i studentlivet:
– Mange studenter med nedsatt funksjonsevne har ekstrakostnader knyttet til bolig, transport, teknisk utstyr og assistanse. Stipendet er ment å dekke noen av disse ekstrakostnadene.
Buvik påpeker også at de færreste studenter med nedsatt funksjonsevne har overskudd til å ha en ekstrajobb ved siden av studiene.
Det er i utgangspunktet få krav til å innvilget søknaden om stipendet fra Stiftelsen Sophies Minde. Du må ha en bevegelseshemning, og det må være knyttet til høyere utdanning i Norge eller utlandet. Du trenger ikke betale tilbake dersom du ikke fullfører studiene.
Søknadsfristen for studiestipendet er 15. september hvert år.
– Om noen år håper jeg vi kan få til en undersøkelse der vi finner om stipendmottakerne har klart å komme i jobb etter studiene, sier Gunnar Buvik.
Stine Berre er ikke i tvil om at hun har fått veldig mye ut av studieårene i utlandet, både personlig og faglig.
– Jeg er blitt tryggere på meg selv og har fått testet ut hva jeg kan få til. Faglig har jeg fått direkte erfaringer som ellers ville vært teori, og ikke minst: jeg har lært meg to fremmedspråk.