Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vi må diskutere nye velferdsløsninger
KS ønsker at alle skal kunne leve frie, gode liv. Nettopp derfor må vi diskutere hvordan kommunene skal tilby viktige velferdstjenester framover, skriver Gunn Marit Helgesen i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
KS har invitert til å diskutere framtidens velferdstjenester, blant annet i Aftenposten og i Dagsnytt 18. Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund, tar invitasjonen i et innlegg i Handikapnytt.
LES OGSÅ: Fem utfordringer til KS (lenke).
Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for viktige velferdstjenester til alle innbyggerne, fra helsestasjoner for gravide til omsorg for syke og gamle. Det ansvaret tar vi på alvor, og da må vi også se på hvordan samfunnet utvikler seg.
Når befolkningen endrer seg, må vi også endre tjenestene. Og vi står overfor noen store utfordringer, som merkes i mange kommuner allerede. Det blir dobbelt så mange eldre over 80 år, mens det blir færre unge i utdanning og arbeid. Det betyr at mange flere vil trenge helse- og omsorgstjenester, noen færre vil trenge plass barnehager og skoler og det blir færre i yrkesaktiv alder til å jobbe i disse tjenestene. I tillegg blir det strammere offentlige budsjetter når oljeaktiviteten går ned. Det blir mangel på både folk og penger, men særlig mangel på arbeidskraft gjør at vi må tenke nytt om hvordan vi prioriterer og organiserer offentlige tjenester.
Dette handler ikke bare om personer med funksjonsnedsettelser. Det gjelder også de som trenger ekstra bistand i barnehager og skoler, psykisk helse, eldre med sammensatte behov og så videre. Den viktigste omstillingen blir å vri ressursene fra barn og unge til gamle, i takt med befolkningsutviklingen. Barn og unge skal ha et like godt skoletilbud, men det må tilpasses færre elever.
Vi har verken penger eller ansatte nok til å fortsette på samme måte som i dag. Det er vi alle godt kjent med og enige om. Derfor trenger vi en åpen diskusjon med staten, Stortinget, kommunene selv, arbeidstakerorganisasjonene og også brukerorganisasjonene for å finne svar. Det krever en åpen og ærlig samtale uten å tillegge hverandre motiver eller argumenter ingen av oss har.
Brandvik mener at KS «kopiere gårsdagens løsninger» og vil «flytte funksjonshemmede inn på tun». Ingen vil tilbake til gårsdagens institusjoner. Men når det er mangel på arbeidskraft, må vi finne løsninger som gjør at kommuner kan bruke sine fagfolk best mulig til å gi best mulige tjenester. Det kan innebære nye boligløsninger og andre måter å innrette bofellesskap. Dette er ikke noe bare KS mener, men noe blant andre Helsepersonellkommisjonen mener er nødvendig.
Brandvik utfordrer KS på fem løsninger på bemanningsutfordringene i arbeidslivet, og særlig i helse og omsorg: Universell utforming, livsløpsstandard i boliger, inkludering i utdanning og arbeid, teknologi og roboter.
Dette er løsninger KS jobber for hver dag, interessepolitisk mot regjering og Storting og som utviklingspartner for kommunene. Dette står vi sammen med Handikapforbundet om. Det viser at mange typer tiltak er nødvendige for å få flere i arbeid og for å redusere behovet for personell. Vi kommer ikke utenom at kommunene også må endre hvordan de organiserer helse- og omsorgstjenestene.
Kommunene skal fortsette å tilby gode velferdstjenester. Alle innbyggere skal ha samme mulighet til utdanning, arbeid og helsetjenester. Da må vi sammen finne løsninger som både er gode og bærekraftige.
Av: Gunn Marit Helgesen,
styreleder i KS
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
