Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vil regjeringen bekjempe urett og utenforskap, må den bevilge penger
MENINGER: Det er ingenting i forslaget til statsbudsjett for 2023 som får meg til å tro at Ap og SP når målet om et universelt utformet Norge innen 2035 og en universelt utformet nærskole innen 2030. Tvert imot, skriver Lars Ødegård i denne kronikken.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
I over 40 år, helt siden FNs internasjonale tiår for funksjonshemmede (1981) har målsettingen i Norge vært full deltagelse og likestilling for funksjonshemmede.
Her er noen få eksempler på hvor langt vi er kommet:
- Kun 7 prosent av inngangspartier tilhørende offentlige bygninger er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol, og en av fem har tilgjengelig inngangsparti for personer med nedsatt syn.
- Kun 3 prosent (10 stk.) av norske jernbanestasjoner var universelt utformet i 2015. Å benytte offentlig transport representerer en stor utfordring for mange med forskjellige funksjonsnedsettelser.
- Under 3 prosent av friluftsområder tilfredsstiller kravene til universell utforming for rullestolbrukere og synshemmede.
- Det er i dag ikke krav til at arbeidsplasser skal være universelt utformet.
- Kun 20 prosent av grunnskolene var tilgjengelige for rullestolbrukere i 2013. Det finnes ikke dokumentasjon på hvor mange skoler som har god tilgjengelighet for alle funksjonshemmede.
I den rødgrønne regjeringens handlingsplan for et universelt utformet samfunn 2009–2013 ble målet slått fast: Norge skal bli universelt utformet innen 2015.
Da regjeringen Solberg overtok i 2014 og utga sin egen handlingsplan for perioden 2015–2019, var målet om 2025 som tidsfrist for et universelt utformet Norge blitt borte.
Verken regjeringen Stoltenberg eller Solbergregjeringen bevilget midler som kunne bidra til å nå målet. Solbergregjeringen hadde valget mellom å bevilge mer eller droppe målet. De droppet målet.
Dette ble videreført i den siste handlingsplanen for et universelt utformet samfunn, fremlagt av regjeringen Solberg for perioden 2021 til 2025. Her var det heller ingen tidsfrister for et universelt utformet Norge.
Dette fikk opposisjonen på Stortinget til å reagere. Særlig Arbeiderpartiet, som hadde satt det opprinnelige målet om et universelt utformet Norge innen 2025. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok derfor i 2021 et nytt mål med en fornyet tidsfrist.
I vedtaket heter det: «Likestilling kommer ikke av seg selv. For å få et likestilt samfunn kreves det at vi jobber systematisk med likestilling på alle samfunnsområder. Universell utforming er helt nødvendig for å gi alle mulighet til å kunne delta likeverdig på alle samfunnsområder. Arbeiderpartiet har som mål at Norge skal være universelt utformet innen 2035.»
Senterpartiet var ikke dårligere. Deres landsmøte vedtok at Senterpartiet skal «arbeide for at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2035 og tilgjengelig innen 2025».
Problemet er bare at en regjering utgått av begge disse partiene må ville målet. Og ikke minst, de må ville det nok til å foreslå bevilgninger og politikk som gjør målet mulig.
Problemet er bare at en regjering utgått av begge disse partiene må ville målet. Og ikke minst, de må ville det nok til å foreslå bevilgninger og politikk som gjør målet mulig.
Her har det startet dårlig. Hurdalsplattformen sier dessverre ingenting om et universelt utformet Norge, og de har derfor heller ingen tidsfrist å jobbe for.
Det ser vi også på regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2023. Det er ingenting der som tyder på ny og forsterket satsning mot et universelt uformet Norge. Det er ingenting i budsjettet for 2023 som får meg til å tro at Ap og SP når målet om et universelt utformet Norge innen 2035. Tvert imot. Avstanden er for stor, og tiden løper for fort.
12. april 2021 gikk to tilsynsorganer sammen i et brev til den sittende regjering. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet skrev:
«(Ombudene) vil med denne henvendelsen rette oppmerksomhet mot manglende tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser til mange av samfunnets arenaer, og en særlig bekymring knyttet til skolebygg. Ombudene mener at en slik manglende tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser kan innebære en omfattende diskriminering av mange barn, unge og deres familier. Mangel på tilgjengelighet hindrer barn og unge i å utnytte sin rett til utdanning og videre deltagelse i arbeid, fra å være aktive i politikk- kultur- og fritidsinteresser og å kunne benytte offentlige transportmidler. Tilgjengelige skolebygg er en forutsetning for å sikre en inkluderende utdanning i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser. Likevel utestenges mange barn fra sin nærskole fordi skolen ikke er universelt utformet.»
Ombudene mener situasjonen er alvorlig, og minner regjeringen om at Norge fra 2009 har hatt en omfattende nasjonal lovgivning som stiller krav om at alle virksomheter (både private og offentlige) rettet mot allmennheten har en plikt til universell utforming av deres virksomhet.
På 12 år er det likevel lite som er gjort, sier ombudene.
I 2018 lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) «Veikart universelt utformet nærskole 2030» på bestilling av Regjeringen. Veikartet inneholdt konkrete anbefalinger om tiltak for perioden 2020–2030 med mål om at alle nærskoler skal være universelt utformet i 2030. Forslaget omfattet en bred offentlig virkemiddelbruk, med økonomiske, juridiske, pedagogiske og organisatoriske tiltak.
Her burde vi nå kunne forvente mer fra regjeringen. Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil «Gjennomføre Veikart for universelt utformete nærskoler innen 2030.» Likevel var det ikke et eneste signal, eller en eneste krone, til dette formålet i statsbudsjettet for 2023.
Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil «Gjennomføre Veikart for universelt utformete nærskoler innen 2030.» Likevel var det ikke et eneste signal, eller en eneste krone, til dette formålet i statsbudsjettet for 2023.
Situasjonen for det utenforskap som påføres norske skolebarn vekker ikke bare kritikk fra de norske tilsynsmyndighetene. Det får også internasjonal kritikk.
Både FNs barnekomite, FNs komite for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og FNs spesialrapportør på feltet funksjonsevne har kritisert Norge for ikke å ha prioritert dette arbeidet. De anbefaler at Norge sørger for økt tilgjengelighet, særlig til skolebygg. I sine merknader til Regjeringen skriver FN-komiteen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne at:
«Regjeringen må innføre forskrifter for å fastsette tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger, som prioriterer grunnskole og videregående skole.»
Barneombudet og Likestillingsombudet konkluderer slik:
«Å få gå på sin nærskole er rettighetsfestet i Norge. Det er viktig for læring, for å unngå utenforskap og for å oppnå et aksepterende og inkluderende samfunn. Skolebygget er også en sosial arena for fritidssysler, diverse markeringer, arrangementer og benyttes som valglokaler. Skolen skal også være arbeidsplass for alle uavhengig av funksjonsevne. Vi anbefaler at Norge utarbeider en forpliktende plan med tidsfrister og finansiering, herunder: 1. Forskriftsfester frist for når alle skoler skal være oppgradert og universelt utformet. 2. Setter av midler over statsbudsjettet for å realisere veikart for universelt utformet nærskole.»
Kostnadene for å realisere veikartet slik at alle skoler er universelt utformet er estimert til 2,2 milliarder kroner. I rapporten Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030 konkluderer Oslo Economics med at verdien av nyttevirkningene overstiger denne kostnaden. En realisering av veikartet anses derfor for å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Skal man komme i mål innen 2030 må regjeringen sørge for at det blir satt av minst 350 til 400 millioner hvert år.
Vil regjeringspartiene Ap og SP sørge for det?
Lars Ødegård
NHF-medlem og Ap-medlem
***
Tallene i begynnelsen av dette innlegget er klippet fra brevet ombudene skrev til regjeringen i april 2021.
