Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vil være forbilder
Vel hjemme fra Paris jobber Paralympics-medaljevinnerne for å inspirere unge funksjonshemmede til idrettsaktivitet.
– Vi må ut og vises oss frem der funksjonshemmede er. Selv er jeg på barneavdelingen til Haukeland sykehus en dag i uka og trener med de som vil, sier Tommy Urhaug.
I september vant han Norges eneste gull i Paralympics. Han føler han fikk betalt for arbeidet han har lagt ned i treningsøkter og for tida han er borte fra familien. Kona og barna på 8 og 13 synes ikke alltid det er like kjekt at pappa er mye borte.
Økt status
Norge fikk til sammen sju medaljer, og vi kunne følge mange av konkurransene direkte på NRK og lese om dem i avisene. Tommy Urhaug opplever at paraidretten har fått økt status.
– Vi topputøvere blir sett mer som hvilken som helst annen toppidrettsutøver. Det gjøres egentlig en god jobb i breddeidretten også, men det er vanskelig å finne de funksjonshemmede barna og ungdommene.
- Bordtennis double, kvinner D14 – bronse: Aida Husic Dahlen og Merethe Tveiten
- Bordtennis single, kvinner S8 – sølv: Aida Husic Dahlen
- Bordtennis single, menn S5 – gull: Tommy Urhaug
- Friidrett 100 meter, T13 – sølv: Salum Ageze Kashafali
- Roing PR1 – sølv: Birgit Røkkum Skarstein
- Badminton single, kvinner SL4 – bronse: Helle Sofie Sagøy
- Svømming 50 meter fri S9 – bronse: Fredrik Solberg
Tommy Urhaug beskriver hvordan særlig små klubber på små steder har utfordringer med å holde på funksjonshemmede utøvere.
– Hva tror du det betyr for andre funksjonshemmede hva Norge presterer i Paralympics?
– Jeg tror faktisk det betyr veldig mye. Vi har ikke vært bortskjemt med mediedekningen, men NRK er flinke og sendte ganske mye direkte i år. Det skaper noen forbilder innen paraidretten for unge funksjonshemmede. Jeg håper vi får mer mediedekning mellom hvert Paralympics, så det ikke blir stille i tre år.
Tøft år
Aida Husic Dahlen har alltid sett det som en selvfølge å skulle trene og konkurrere med utøvere som ikke har vært funksjonshemmet.
– Men jeg har hørt at noen synes det er vanskelig å komme inn i eksisterende tilbud, fordi de trenger mer tilpasning. Noen klubber har ikke kapasitet til å bidra på dette området, men her finnes det muligheter for å for eksempel få økonomisk støtte dersom det er nødvendig. Jeg tror også at mye handler om holdning. Samtidig vet som regel utøverne hva som trengs, og finner egne måter å gjøre ting på, som kan gjøre tilpasningen i klubbene lettere, sier hun.
Etter Paralympics var Aida Husic Dahlen helt utladet og måtte ha noen sykedager før hun kom seg på jobb igjen. Ett sølv og en bronse ble resultatet av hennes Paralympics-innsats.
– Jeg har hatt det tøffeste året i min karriere og i livet, så det å ha klart å prestere såpass bra, er jeg veldig stolt over, sier hun.
Oppfordrer til utfordring
Aida Husic Dahlen mener at foreldre må bidra til at deres funksjonshemmede barn tør å utfordre seg selv i idrett.
– Jeg håper mennesker med en funksjonsnedsettelse ser verdien i det vi klarer å prestere. Jeg håper og tror det kan bidra til at de selv ser muligheter til å ta steget ut i idretten. Man trenger ikke bli best i verden, men idretten kan gi utrolig mye glede, et sosialt nettverk og mestringsfølelse.
Hun er opptatt av at flere funksjonshemmede skal begynne med idrett, og særlig de unge.
– Her tror jeg foreldrene har et ansvar for å bidra til at barna sine skal tørre å utfordre seg selv og ikke sette begrensninger for hva de tror de kan og ikke kan. Flere får uheldigvis sydd puter under armene, og det bidrar ikke til selvstendige mennesker som skal klare seg selv i voksen alder, sier hun.
– Det de lærer som barn, tar man ofte med seg videre i eldre alder. Jeg håper flere mennesker med funksjonsnedsettelse skal ta ansvar og bli flinkere til å si ja til utfordringer. Se mulighetene framfor begrensningene!
Se Aida Husic Dahlens bilder fra Paralympics mellom konkurransene: