Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
BPA-jubel på Stortinget
Interessepolitikere og stortingspolitikere gledet seg sammen over at brukerstyrt personlig assistanse endelig blir gjort til en individuell rettighet. De mener regjeringen har lagt fram en god begynnelse.
Tekst og foto: Ivar Kvistum
Det har vært en formidabel uke på Stortinget for alle som er interessert i funksjonshemmedes rettigheter i Norge. Tirsdag ble FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne endelig ratifisert og gjort til norsk lov.
Og fredag la regjeringen endelig fram sitt forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Rettighet i praksis
I Stortinget ble nyheten feiret med kaffe og vafler fredag. Vertskap for markeringen var Ap-representantene Tove Linnea Brandvik og Wenche Olsen. Begge er BPA-forkjempere gjennom lang tid.
Rundt bordet satt representanter for Norges Handikapforbund (NHF), Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Uloba og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
Hele selskapet var enige om at regjeringens forslag til rettighetsfesting må anses som en realistisk og forsiktig begynnelse, en plattform å bygge videre på. Noe av det viktigste er at forslaget fra regjeringen presenterer en ordning som er gjennomførbar.
Må starte et sted
– Vi må starte et sted. Det er viktig at BPA ikke blir en rettighet som ikke oppfylles i praksis, understreker Andreas Habberstad, administrasjonssjef i FFO.
– Nå gjelder det å få fram de gode sidene ved BPA slik at flere ser hvor god og viktig denne ordningen kan være, sier forbundsleder i NHF, Arne Lein.
Vanskelig sak
Regjeringen har brukt lang tid på å forberede BPA-saken som Stortinget bestilte. Tove Linnea Brandvik tror tidsbruken ikke er et uttrykk for motstand og manglende vilje, men at dette viser hvor komplisert og vanskelig saken faktisk er.
– Dette er ikke en enkel sak å løse. Selv om det kan sies å ha tatt lang tid, synes jeg likevel at regjeringen har jobbet godt. De har tatt mange runder med organisasjonene underveis, sier Brandvik.
Hun peker på at mange har vært bekymret over blant annet finansiering og hvordan assistentenes arbeidsforhold skal ivaretas godt nok.
Fortsatt forpliktet
Organisasjonene er likevel kritiske til at grensen for å bli omfattet av BPA-rettigheten er satt så høyt som behov for 25 timer assistanse i uka. Helst skulle de sett at det var nytte og utbytte av BPA som var utslagsgivende for å være omfattet av rettigheten, og ikke timetallet.
Wenche Olsen tror ikke timegrensen gir grunn til bekymring for dem som har et lavere timetall i dag.
– Kommunenes plikt til å tilby BPA ligger jo fortsatt der. Her er det ingen endringer, påpeker hun.
Vil følge nøye med
Organisasjonene varsler at de kommer til å følge nøye med på hvordan BPA utvikler seg framover med den individuelle rettigheten er på plass. Særlig tre forhold er det viktig å følge med på:
* At det ikke kommunene fatter påfallende mange timevedtak som ligger rett under grensa for å utløse rett til BPA.
* At innholdet i BPA-ordningen fortsatt oppfyller intensjonene i ordningen.
* At brukere som har BPA uten å være omfattet av den individuelle rettigheten, får et minst like godt tilbud som i dag.
