Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Festbrems på gledens dag
FN-konvensjonen ble endelig ratifisert, men uten at regjeringen ville snakke om nye konkrete tiltak for å løfte funksjonshemmedes levekår og skape likestilling.
Tekst: Ivar Kvistum
Det var ettermiddagen for store ord og historisk sus da Stortinget tirsdag 19. mars vedtok ratifikasjon av FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede får oppfylt sine menneskerettigheter på linje med alle andre samfunnsborgere. Ratifikasjon innebærer at Norge forplikter seg til å følge bestemmelsene i FN-konvensjonen.
Hver eneste stortingsrepresentant som tok ordet, fra SV til Fremskrittspartiet, slo fast at dette var en stor dag, ikke minst fordi det har tatt seks år fra konvensjonen ble undertegnet av Norge til den faktisk ble ratifisert.
At Norge har ventet mye lenger enn svært mange andre land med å ratifisere konvensjonen, er holdt fram som en internasjonal pinlighet, ikke minst av funksjonshemmedes organisasjoner.
Opposisjonen etterlyste forgjeves konkrete tiltak for å følge opp forpliktelsene i konvensjonen bedre enn i dag. Og de ga regjeringspartiene hard kritikk for å stemme et forslag fra Høyre, Frp og KrF om å be regjeringen utrede tilleggsprotokollen om individuell klageadgang til FN.
Glede med bismak
– Dette er en merkedag. Ja, det har tatt tid. Men denne tiden har vi brukt på å sørge for at norsk lov faktisk tilfredsstiller konvensjonens krav, sa saksordfører Tove Linnea Brandvik (Ap).
Hun siktet til Vergemålsloven, som måtte endres for ikke å bryte med konvensjonens krav.
Flere representanter fra opposisjonen mente likevel at det hadde tatt unødvendig lang tid å få ratifikasjonen på plass.
– Måtte det virkelig ta seks år? spurte Sylvi Graham (H).
Hun mente tidsbruken vitnet om at regjeringen ikke har prioritert saken høyt nok. Og hun syntes det var et trist signal at ratifikasjonen ikke ble fulgt opp med flere ressurser for å oppfylle målene om likestilling.
– Dette er en gledens dag med bismak fordi dette er et nedprioritert saksfelt som ikke tas alvorlig nok av regjeringen, sa Graham.
Stikk i strid
Laila Dåvøy (KrF) var blant dem som etterlyste flere konkrete virkemidler, for eksempel økte bevilgninger til Likestillings- og diskrimineringsombudet, slik at det blir satt i stand til å fylle rollen med å føre tilsyn med konvensjonen.
Dåvøy trakk fram flere konkrete eksempler på at samfunnet går i feil retning i forhold til konvensjonens bestemmelser: Innstramninger i ordningen med pleiepenger, brukerstyrt personlig assistanse og hjelpemiddelområdet. Hun trakk også fram saken om kutt i tolketjenesten for døvblinde.
– Alt dette er saker som begrenser den enkeltes rett til å leve et selvstendig liv. Saken om tolketjenesten for døvblinde er stikk i strid med konvensjonen. Vi må passe oss så dette ikke bare blir flotte ord, sa Dåvøy. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
MERKEDAG: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) i replikkordskifte med KrF-representant Laila Dåvøy i debatten om FN-konvensjonen. Saksordfører Tove Linnea Brandvik (Ap) lytter. (Foto: Ivar Kvistum)
Paradigmeskifte
Et av de flotteste ordene kom fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV), som mente ratifikasjonen innebar et «paradigmeskifte».
– Vi går fra å tenke helse- og sosialpolitikk når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, til å tenke likestilling, likeverd, deltakelse og selvstendighet, sa Thorkildsen, som understreket at det var viktigere å sikre troverdighet gjennom å ha lovverket på plass enn å ratifisere så fort som mulig.
I replikkordskiftet ble Thorkildsen utfordret av Vigdis Giltun (Frp), som ba statsråden nevne nye konkrete tiltak fra regjeringens side som skal bidra til at FN-konvensjonen blir mer enn fine ord. Thorkildsen nevnte IKT i skolen, men understreket i stedet konvensjonens overordnede betydning.
Strid om klagerett
Sylvi Graham (H) var blant dem som kritiserte regjeringen for ikke å legge fram den såkalte tilleggsprotokollen om klagerett. Den gir personer med nedsatt funksjonsevne individuell rett til å klage til FN dersom man mener at konvensjonens bestemmelser er brutt.
Graham ville vite hvorfor dette var uproblematisk da Norge skulle slutte seg til barnekonvensjonen, mens regjeringen og flertallspartiene er langt mer tilbakeholdne og nølende når det gjelder konveksjonen om funksjonshemmedes rettigheter.
– Dette er noe som regjeringen har tatt tak i og som vi jobber med, sa Thorkildsen.
Men da Graham spurte statsråden hvor langt regjeringen har kommet i dette arbeidet, henviste Thorkildsen til utenriksministeren i stedte for å svare.
Karin Andersen (SV) mente det ville være galt å legge for mye i at regjeringspartiene stemte ned opposisjonens forslag om å kreve en utredning om tilleggsprotokollen. Hun understreket at dette ene og alene skyldes at regjeringen uansett jobber med dette spørsmålet. Karin Andersen sa at hun selv var tilhenger av at Norge undertegner tilleggsprotokollen.
Grådig kjekt
Mens Vigdis Giltun (Frp) var veldig skuffet over at det ikke kom «ett konkret tiltak, løfte eller forpliktelse» i debatten om ratifikasjonen, var Tove Linnea Brandvik (Ap) glad for at politikerne for en gangs skyld klarte å holde seg på et overordnet, prinsipielt nivå.
– At debatten denne gangen ikke handlet om særtiltak, men om likestilling, var en stor opptur. Rett og slett grådig kjekt, sa hun.
Karin Andersen fulgte opp:
– Det er ingen som påstår at alt er i orden på dette området. Men akkurat denne saken handler om det overordnede lovverket.
LES OGSÅ: PÅ ETT PUNKT ER MALAWI LANGT FORAN NORGE
Normal
0
21
false
false
false
NO-BOK
JA
X-NONE
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:»»;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
