Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
To av tre får ingen rettighet
Bare hver tredje BPA-bruker blir omfattet av den nye rettigheten dersom den blir vedtatt slik regjeringen har foreslått.
STRAMME RAMMER: BPA-rettigheten skal ikke bli dyrere enn dagens ordning,understreker statssekretær Kjell Erik Øie.(Foto: Bjørn Stuedal, Helse- og omsorgsdepartementet)
Tekst: Ivar Kvistum
Endelig har Helse- og omsorgsdepartementet lagt fram et forslag om en endring i pasient- og brukerrettighetsloven, slik at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan bli en individuell rettighet for brukere med såkalt stort behov.
LES OGSÅ: BPA-JUBEL PÅ STORTINGET
Forslaget som er sendt på høring, innebærer at du må ha behov for «praktisk bistand» i minst 32 timer per uke for å ha rett til å få tjenesten organisert som BPA. Brukere med tjenestebehov mellom 25 og 32 timer får også rett til BPA hvis ikke kommunen selv kan dokumentere at dette vil medføre vesentlig økte kostnader for dem.
Verken helsetjenester eller støttekontakttimer regnes med når timetallet skal telles. Det gjør heller ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede, eller natt-tjenester. Brukere over 67 år skal heller ikke omfattes av rettigheten.
Dermed står man igjen med en rettighet som omfatter 1067 eksisterende BPA-brukere, ifølge høringsnotatet.
Totalt er det 2904 BPA-brukere i Norge. (2011-tall). Dermed havner to av tre utenfor den individuelle rettighetsfestingen.
Fortsatt samme BPA-plikt
– Har brukere som ikke omfattes av den nye rettigheten, grunn til å frykte for tilbudet sitt?
– Ingen kommer til å få dårligere rettigheter enn de har i dag, men noen kommer til å få bedre. Kommunene vil fortsatt ha samme plikt som i dag til å tilby BPA også til dem som ikke er omfattet av den nye rettigheten, svarer statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Men samtidig er det en frykt blant mange brukere for at kommunene vil komme til å prioritere dem som er omfattet av individuell rettighet, på bekostning av de andre?
– Det er alltid et dilemma at vi risikerer å lage rettigheter for noen som går på bekostning av noen andre. Jeg kan ikke garantere hundre prosent, men jeg forventer at rettighetsfestingen ikke rammer andre brukere. Det er ingenting i lovverket som tilsier at det skal skje. Men dette er likevel noe vi kommer til å følge nøye med på, blant annet når ordningen skal evalueres etter tre år.
Legitimt å slåss for mer
– I organisasjonene blir forslaget til rettighetsfesting sett på som en delvis seier og et første skritt mot en bredere rettighetsfesting av BPA. Er det en oppfatning du deler?
– Som politiker skal man være forsiktig med å spå for langt inn i fremtiden. Jeg vil kalle dette en viktig seier. Men samtidig er det helt legitimt å slåss politisk for å gå lenger enn det vi gjør. Vi har vært opptatt av å innfri Stortingets krav om at den nye rettigheten skal være kostnadsnøytral. Jeg mener vi har lykkes godt med å lage en god ordning innenfor den rammen, svarer Øie.
Statssekretæren peker på noen politiske signaler som forslaget til rettighetsfesting sender:
– Dette er et viktig signal om at regjeringen betrakter BPA som en god ordning. Og det er et signal om at personer med funksjonsnedsettelser har rett til å leve et selvstendig liv, sier Øie.
– Underveis har det vært lansert flere modeller for å definere «stort behov». Dere ender med bare å se på hvor mange timer praktisk hjelp man har behov for. Er du sikker på at dette er treffsikkert nok?
– Jeg er så trygg som man kan bli. Som politiker har jeg vært med på få andre saker som har vært så mye utredet som BPA. På et tidspunkt bestemte vi oss for å gå bort fra modellene som innebærer vurderinger av hva tjenesten brukes til. Det gjorde vi fordi dette så lett bryter med hele prinsippet i BPA om at det er brukeren som skal bestemme. Dette har vært hovedmotivet for å legge det rene timetallet til grunn for definisjonen av «stort behov».
(Saken fortsetter under bildet.)
NÅLØYE: Høyres Bent Høie synes forslaget til rettighet henger veldig høyt. (Foto: Høyre)
Mye kommunemakt
Høyres Bent Høie frykter at kommunene kan komme til å fatte timevedtak rett under grensa på 25 timer, for å slippe unna BPA-rettigheten.
–Det bekymrer meg at maktmidlene i den foreslåtte rettigheten i veldig stor grad ligger på kommunens side. Vi kan risikere at folk får vedtak om 23 timer praktisk bistand i uka der de egentlig burde hatt 27, sier Bent Høie, som er leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og 2. nestleder i Høyre.
Høie understreker at han uttrykker sine personlige tanker om forslaget. Høyre har ennå ikke behandlet saken.
Den profilerte helse- og omsorgspolitikeren synes lista for rettighetsfesting er lagt veldig høyt.
– Svært mange av dem som i dag har BPA, vil ikke bli omfattet av rettigheten, påpeker han.
Høie er glad for at regjeringen ikke har lagt noen andre kriterier til grunn for rettigheten enn timetallet alene. Men han er ikke sikker på om det i det hele tatt er nødvendig med en slik timegrense.
– Jeg tror ikke folk velger løsninger som er uhensiktsmessige for dem selv. Har du behov for få timer assistanse, blir det fort mye administrasjon for lite å velge en BPA-løsning med ansvar for arbeidsledelse, sier Høie.
Han erklærer seg uenig i flere av regnestykkene som ifølge regjeringen peker i retning av at BPA er dyrt. Høie tror ikke BPA nødvendigvis blir dyrere. Men han er redd for at dårlig kommuneøkonomi kan bli brukt som unnskyldning for stramme inn og gi dårligere BPA-tilbud som ikke ivaretar prinsippene om selvbestemmelse. Høie synes ikke forslaget fra regjeringen er tydelig nok på innholdet i BPA.
– I lovforarbeidene må vi sørge for å få inn prinsippene i BPA når det gjelder frihet og selvbestemmelse, sier Bent Høie.
