De er enige om målet: At BPA skal være et frigjøringsverktøy for alle. Men konsekvensen av det som står om helse i NOU-en og dissensen, er det fremdeles full strid om.

De er sterkt uenige om hvordan fremtidens brukerstyrte personlige assistanse (BPA) bør organiseres. Her forklarer Løvemammaenes Bettina Lindgren og Ulobas Vibeke Marøy Melstrøm hva de mener.

MENINGER: Ulobas generalsekretær eier ikke definisjonen på likestilling, skriver styreleder i Løvemammaene Bettina Lindgren i dette innlegget.

MENINGER: Skal vi kunne stå sammen som en felles front må dette også innebære at Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm lytter, går i dialog og forsøker å forstå et perspektiv annerledes enn sitt eget, skriver styreleder i Unge funksjonshemmede, Ingrid Thunem.

MENINGER: For å sikre vår likestilling må vi funksjonshemmede stå sammen, skriver Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i dette svarinnlegget til Løvemammaenes Elin Gunnarsson.

MENINGER: Det er tydelig at barnas perspektiv fortsatt mangler i diskusjonen om organisering av BPA, skriver Elin Gunnarsson, nestleder i Løvemammaene, i dette innlegget.

MENINGER: Barna er verken glemt eller ekskludert fra å få assistansen de trenger, skriver Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i dette svarinnlegget til Løvemammaenes Lene Nilsen.

MENINGER: BPA er ikke helsehjelp og skal derfor bli Navs ansvar, mener flere funksjonshemmedes organisasjoner. Løvemammaene er ikke en av dem, skriver styremedlem Lene Nilsen i dette innlegget.

MENINGER: Alle skal ha rett på assistansen de trenger, og enten selv eller sammen med foreldre og nærstående bestemme om det er et behov for helsefaglig kompetanse, skriver de fire medlemmene i BPA-utvalget fra brukersiden i dette svaret på Løvemammaenes kritikk.

MENINGER: Det er utrolig skuffende at «våre egne» bidrar til å opprettholde utenforskapet og diskrimineringen av barn og unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, skriver Nina Bakkefjord og Bettina Lindgren, styremedlemmer i organisasjonen Løvemammaene.