Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
For svak til å få hjelpemiddel-støtte
Mens mange andre voksne funksjonshemmede får støtte til skiutstyr og sykler, må Ulrika Rognås selv betale for utstyret hun trenger til fysisk aktivitet.
I sommer kom gladnyheten om at også funksjonshemmede over 26 år kunne få støtte til såkalte aktivitetshjelpemidler. Tidligere har det bare vært barn og ungdom under 26 år som har fått støtte til slike hjelpemidler gjennom folketrygden, mens andre har måttet betale helt og fullt selv.
Så viste det seg at mange av de svakeste brukerne faller helt utenfor den nye ordningen som ble markedsført av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson som en viktig seier for funksjonshemmede.
LES OGSÅ: REGJERINGEN SNUR – INKLUDERER BEVEGELSESAPPARATER LIKEVEL
For mens mange nå kan glede seg over å få støtte til utstyret de trenger i skiløypene, på hockeybanen eller på sykkelveien blir noen sittende igjen uten å få noe som helst ut av regelendringen, slik den er utformet.
En av dem er Ulrika Rognås. Siden mai har hun vært på Sunnaas sykehus på Nesodden i Akershus for opptrening etter en ervervet hjerneskade. På sykehuset har hun tilgang til en rekke hjelpemidler som bidrar til å holde henne i aktivitet. Et ståbord gjør at hun kan komme opp i samme høyde som alle andre. Det gjør samtalen lettere.
– Det er ingen som ser meg når jeg sitter i rullestol. Det å stå i samme høyde som andre er viktig psykososialt, sier Rognås.
– Urettferdig
I tillegg til ståbordet trenger hun en Viva-sykkel. Dette er et bevegelsesterapi-hjelpemiddel som bidrar til økt bevegelighet og styrke i kroppen.
På Sunnaas er slike hjelpemidler på plass. Men når Ulrika Rognås kommer hjem, har hun ikke lenger tilgang på dem, med mindre hun kjøper dem selv for egne penger. Hun har mulighet til å søke om støtte fra kommunen, men praksis er svært varierende rundt om i landet.
– Dette er nødvendige hjelpemidler for at jeg skal klare å være i aktivitet. At jeg må betale for dem selv, mens andre får slalåmutstyr og annet er urettferdig, sier Rognås.
Målet hennes er å kunne gå selv.
– Disse hjelpemidlene vil være bra for meg, både fysisk og aktivitetsmessig. For å lykkes må jeg holde meg i aktivitet. Slik det ser ut i dag, kommer jeg nok til å kjøpe disse hjelpemidlene for egne penger hvis jeg ikke får støtte. Men det er dyrt, sier Rognås.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FOR SNEVERT: Seniorrådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund er spent på hvordan det nye regelverket blir tolket og frykter at aktivitet defineres for snevert. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Kun sport?
Norges Handikapforbund har lenge arbeidet for å få bort den såkalte 26-årsregelen. Da politikerne endelig varslet endringen, forventet de at bestemmelsen skulle forsvinne helt og holdet. Men slik gikk det ikke.
– Vi ble litt overrasket over hva som ble presentert, sier seniorrådgiver Guri Henriksen, NHFs ekspert på hjelpemiddelfeltet.
Den nye forskriften slår fast at man kan få hjelpemidler for å delta i fysisk aktivitet. Men virkeområdet snevres kraftig inn når det ikke gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering. Dermed står man bare igjen med hjelpemidler til sport.
– Hvor blir det da av alle de andre aktivitetene og hjelpemidlene som bidrar til å fremme fysisk aktivitet, Og hvordan skal man skille trening og fysisk aktivitet? Hensikten med trening og aktivitet er jo bedre helse, sier Henriksen.
Visste de hva de vedtok?
Hun mener den enkeltes forutsetninger og valg av aktiviteter må være avgjørende for hva man kan få støtte til. Men slik fungerer det ikke.
– Regelverket rammer personer med sterk funksjonshemming. Et eksempel er de som trenger gå- og ståtrening for å fremme aktivitet. Jeg håper synet på aktiviteter blir bredere, slik at den enkeltes interesser og forutsetninger vil være avgjørende for støtten, ikke rigide lister over hjelpemidler, sier Henriksen.
Hun peker på at mange hjelpemidler befinner seg i gråsonen mellom trening og fysisk aktivitet. Handikapforbundet har vært i kontakt med flere politikere, som alle er overasket over hvor innskrenket reglene ble.
– Spørsmålet er de som vedtok dette var klar over hvordan regelverket ville slå, sier Henriksen.
Gråsone
Også Sunnaas sykehus, som er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin, reagerer mot at de svakeste blir stående utenfor den nye ordningen.
– Vi har mange pasienter med store funksjonsnedsettelser, både kognitivt og fysisk. Her snakker vi virkelig om de som havner i gråsonen på hva som er behandling og hva som er aktivitetshjelpemiddel, sier klinikkdirektør Kathi Sørvig.
Hun forklarer at det kan være vanskelig å skille mellom fysisk aktivitet og idrett, og i utgangspunktet vil mange kunne drive med fysisk aktivitet.
– Vi mener det må være en åpning her for dem med de alvorligste funksjonsnedsettelsene, sier Sørvig.
LES OGSÅ: FORSKER PÅ STÅENDE STIMULERING
Hun vil utvide aktivitetsbegrepet kraftig.
– Det å drive med spill og spillteknologi er viktig for mange. Dette er sosialt og fører til mer aktivitet. For mennesker med kognitiv svikt vil det være svært god trening. Men det trengs hjelpemidler, som eksempelvis en gripehånd, som i dag ikke er godkjent som aktivitetshjelpemiddel for dem over 26 år, sier Sørvig.
Vil ha grensen helt bort
Hun frykter at mange kan falle ut av aktivitet med den begrensningen som ligger i regelverket.
– Og dette er de svakest fungerende, de som ikke har så mange alternativer. For dem vil aktivitet være spesielt viktig, både fysisk og psykososialt, sier klinikkdirektøren, og fortsetter:
– Men mange har ikke råd til å kjøpe utstyret.
Selv vil hun helst ha bort 26-årsregelen helt:
– Det bør åpnes for skjønnsmessige vurderinger heller enn en rigid aldersgrense. I dag blir dette et problem for de svakest fungerende. Og målet må jo være at de også kan leve et så fullverdig liv som mulig. Det legges til rette for boende og arbeid. Men fritid er en viktig del av et fullverdig liv, sier Kathi Sørvig.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
I BEVEGELSE: Gå- og ståhjelpemidler er livsviktige for mange brukere, sier Birger Tufte Johansen i Made for Movement. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Få muligheter
Norske Innowalk er et av hjelpemidlene som i dag ikke omfattes av de nye reglene. Hos produsenten Made for Movement i Skien er man oppgitt.
– Behovet for aktivitet er udiskutabelt og bør være en menneskerett, fastslår Birger Tufte Johansen, administrerende direktør i Made for Movement.
LES OGSÅ: BEVEGER SEG MOT DE VOKSNE
Han forklarer at Innowalk er skreddersydd for personer med store funksjonsnedsettelser, de som ikke kan sitte, stå eller gå selv, og som gjerne trenger assistanse døgnet rundt.
– For noen av dem er det ikke noe annet aktivitetsalternativ enn vår Innowalk. Det tilbyr akkurat det ordningen er laget for, nemlig fysisk aktivitet, sier han.
Han er klar og tydelig på at også gå- og ståhjelpemidler burde vært inkludert i den nye ordningen for brukere over 26 år.
– Litt av problemet med avgrensingen i dagens regelverk, er at de svakeste har så få ting de klarer å gjøre. Sykkel, ski og lignende er ikke et alternativ for disse brukerne. Gå- og ståhjelpemidler er eneste mulighet. For dem blir disse hjelpemidlene livsviktige. Alternativet er å ligge eller sitte stille hele dagene, sier Birger Tufte Johansen.
Budsjettspørsmål
I Arbeids- og sosialdepartementet er de politisk vage når Handikapnytt konfronterer dem med skeivhetene i de nye reglene. De registrerer avgrensningen, men vil ikke si om det kommer noen endringer.
– I statsbudsjettet for 2014 som ble vedtatt i fjor, ble denne avgrensningen kjent. Brukerorganisasjonene var delaktige i prosessen knyttet til utformingen av ordningen. Hvorvidt regelverket bør endres, er et budsjettspørsmål som det ikke er naturlig å gå inn på nå, sier statssekretær Torkil Åmland.
